Boas' akademiske karriere var svært mangesidig. Han studerte ved flere tyske universiteter og tok omsider en doktorgrad i fysikk (om lysets brytninger i vann, universitetet i Kiel, 1881). Deretter tok han steget over i geografi, og etter hvert antropologi. Som sådan ble han tilsatt ved Det kongelige etnologiske museet i Berlin, hvor han særlig kom under innflytelse av etnologen Adolf Bastian. Sistnevnte var preget av den liberale romantiske tradisjonen i tysk tenkning (arven fra Johann G. von Herder og Wilhelm von Humboldt) og var en uttalt motstander av samtidas raseteorier. I rak motsetning til disse utviklet han en teori om at menneskelig tenkning bygger på de samme universelle prinsippene overalt. Boas ble preget av disse tankene, og etter å ha emigrert til USA gjorde han Bastians tese om «menneskets psykiske enhet» (The Psychic Unity of Mankind) til rettesnor for sin utvikling av kulturantropologien. Hans forskning innen fysisk antropologi var innrettet på å motbevise at raseforskjeller har noen som helst praktisk betydning.
Boas gjorde grundige feltstudier blant inuitter (eskimoer) på Baffinland og senere blant kwakiutl og andre urfolk langs nordvestkysten av Nord-Amerika. Erfaringene fra disse studiene ga ham stor respekt for folkeslagene som i samtida ble beskrevet som «primitive», og han fant det etter hvert meningsløst å tenke at menneskelige kulturer lar seg sortere til ulike universelle utviklingstrinn, slik Lewis Henry Morgan og andre evolusjonistiske antropologer hadde ment. Boas argumenterte for at menneskenes ulike kulturer har fått sine særtrekk rett og slett fordi hvert enkelt samfunn har gjennomgått en særegen kulturell utvikling. Han tenkte seg at hvert samfunn gjennom tida har plukket opp kulturelle impulser fra ulike kanter og satt disse til en unik helhet (konfigurasjon) som er deres egen. Denne tilnærmingen har følgelig blitt betegnet som historisk partikularisme. Det er et perspektiv som gjør studier av hvordan menneskelige kulturer skiller seg fra hverandre særs viktige. Selv om alle mennesker har det samme evnegrunnlaget fra naturens side, blir deres kultur bestemmende for hvordan de oppfatter og forholder seg til verden. Skal vi kunne studere og sammenlikne slike ulike kulturelle subjektiviteter, må vi forholde oss nøytrale til deres verdier. Slik nøytralitet kan betegnes som kulturrelativisme.
Boas emigrerte til USA i 1887 hvor han giftet seg og stiftet familie. Han ble dosent ved Clark University året etter, og fra 1896 til 1937 var han professor ved Columbia University i New York. Her utdannet Boas en lang rekke antropologer som på ulike måter videreførte perspektivene fra hans forskning: Alfred Louis Kroeber, Robert Lowie, Edward Sapir, Melville Jean Herskovits, Margaret Mead, Ruth Benedict, Paul Radin og mange andre. Den meksikanske antropologen Manuel Gamio studerte også under Boas.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.