(av antropo- og -logi), studiet av mennesker og menneskelig variasjon i fysisk eller biologisk forstand. Særlig ved amerikanske universiteter har fagbetegnelsen fysisk antropologi etter hvert blitt erstattet av biologisk antropologi. Begge disse betegnelsene dekker den hovedgrenen innenfor det antropologiske fagområdet som omhandler menneskets utviklingshistorie og biologiske variasjon. Undersøkelser av fossile rester av tidlige mennesker og menneskelignende skapninger har vært, og er fremdeles, en viktig oppgave.

Utforskningen av mennesket som biologisk vesen blant andre organismer, sett i sin historiske (diakrone) og geografiske (synkrone) sammenheng, forutsetter anatomi og fysiologi. Det er de kroppslige variasjoner og endringer antropologene er opptatt av. Variasjon betyr f.eks. at australopithecus i Sør-Afrika var forskjellig fra pithecanthropus i det østlige Asia for 2,5 millioner år siden, at noen Homo Sapiens i dag er mørkere i huden enn andre, eller at noen folkegrupper består av høyere individer enn andre – statistisk sett.

Fysisk antropologi blir ofte særlig forbundet med innsamling av fossiler og måling av fragmenter av skaller og skjelettrester fra ulike primater og menneskelignende skapninger, de såkalte hominider. Dette forskningsfeltet går gjerne under navnet paleoantropologi (av gr. 'gammel', dvs. fortids-). Human heterografi (av gr. 'annen', dvs. forskjellig) er derimot rettet mot fysisk-biologiske variasjoner i samtiden. Her spiller genforskningen en betydelig rolle. De to forskningsgrenene henger sammen, i og med at den ene disiplinen frembringer dokumentasjon og innsikt til bruk for den andre. Mens det fossile materialet sier noe om utviklingsretningen og de spesifikke omgivelsene som benrestene forekommer i, gir genetisk informasjon en verdifull pekepinn om de prosesser som ligger til grunn for endring over tid.

Fysisk antropologi blir av og til forvekslet med medisinske fag som anatomi og fysiologi, og forbindelsen er klar nok. Imidlertid er disse fagene konsentrert om den kroppslige struktur og funksjon hos moderne mennesker, mens fysisk antropologi står for det generelle og komparative studium av kroppslige forskjeller, likheter og, ikke minst, endringer i tid og rom.

Mellom fagfolk innen kulturantropologi og fysisk antropologi har det alltid vært et utstrakt samarbeid, noe som ikke minst har frembrakt allment akseptert innsikt når det gjelder spørsmål om arv og miljø: i hvilken grad og på hvilken måte menneskelig atferd er biologisk bestemt. I utgangspunktet er det ingen tvil om at potensialet for å lære av omgivelsene er arvet. Imidlertid gjør den biologisk bestemte menneskenaturen oss spesielle i forhold til alle dyreordenene, som vi for øvrig er bundet til gjennom et påvist slektskap. Kontinuiteten mellom artene binder oss sammen gjennom evolusjonsprosessen. Menneskeaper, særlig sjimpanser, er for øvrig et yndet studieobjekt for mange antropologer, og primatologi er et sentralt problemområde, med problemstillinger som hvordan vi skal forstå det biologiske slektskapet mellom mennesker og primater, og hvordan kunnskap om primatenes plass i naturen kan føre til bedre forståelse av vår egen situasjon.

Observasjon og analyse av primatatferd er ofte kombinert med studiet av menneskehetens historie gjennom granskning av benfragmenter. Hele dette feltet utgjør de «klassiske» spørsmål og temaer. I tillegg må nevnes at den fysiske antropologien i 1980- og 1990-årene omfatter en rekke problemfelter som har med menneskelig variasjon å gjøre. Det gjelder i første rekke anatomi, fysiologi, genetikk og cytogenetikk (celle-). Videre finnes en rekke spesialfelter. Et felt som har vært aktuelt ikke minst i USA de senere årene, er forensisk antropologi, dvs. etterforskningsarbeid på oppdrag fra rettsvesenet.

Tidligere generasjoners fascinasjon over den fenotypiske variasjon mellom befolkninger uttrykt i statistiske formler for hodeform, hudpigmenter, hårfarge og hårstruktur har måttet vike plass for helt andre spørsmål. Den fenotypiske variasjon blir mindre interessant i forhold til et resonnement som omfatter både genotype og fenotype i samspill, der den første representerer det samlede potensial i en bestemt lokalitet i et gitt tidsrom, mens fenotype bare er et utvalg målinger av tilfeldige utslag. Det var nettopp denne diskusjonen som brakte den gamle skallemålingsmanien i vanry.

Den fysiske antropologi etter den annen verdenskrig representerte et oppgjør med gamle fordommer omkring fysiske typer og mentale tilstander. Den berømte UNESCO-erklæringen om «raser» er et eksempel på forskernes vilje til å bidra med nøktern kunnskap. Forestillingen om «rene raser» ble for alvor torpedert, skjønt den levde videre i mange menneskers bevissthet. Også i dag blander man i den offentlige debatt sammen hudfarge, språk, religion og skikker. Misforståelser av denne art dukker stadig opp i spørsmål vedrørende innvandrere, minoriteter og «faren» ved det pluralistiske samfunn.

I Norge fikk fysisk antropologi aldri fotfeste som egen disiplin innenfor det antropologiske fagområdet. Derimot vokste det frem en interesse for antropometri og historisk osteologi på Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert fikk instituttet en betydelig samling av skjelettmateriale. Militærleger interesserte seg for målinger av rekrutter. Blant dem var Halfdan Bryn, som forfektet et syn på fysiske typer som mest av alt minnet om den tyske Rassenkunde fra mellomkrigstiden. Han hevdet bl.a. at nordmenn var delt inn i to «raser», den kortskallede og den langskallede, som hadde sine karakteristiske mentale trekk. Langskallene, som var mest «germanske», kom desidert best ut. Professor i anatomi Kristian Emil Schreiner var kjent for sine utrettelige målinger av sameskaller.

I 1950-årene forsøkte professor Johan Torgersen (1906–78) å fornye den fysiske antropologien, bl.a. gjennom kontakt med professor Gutorm Gjessing og antropologmiljøet på Etnografisk Museum i Oslo. Men tilknytningen til det medisinske fakultet og anatomifaget skapte ikke grobunn for en internasjonalt orientert komparativ antropologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.