Kulturantropologi, det fagfeltet innen det antropologiske fagområdet som beskjeftiger seg med kultur i videste forstand, dvs. den menneskeskapte delen av vår tilværelse; dette sett i motsetning til vår biologiske og anatomiske arv, som sorterer under biologisk antropologi (også kjent som fysisk antropologi). Mens den biologiske antropologi behandler spørsmål vedrørende Homo sapiens som art, tar kulturantropologien opp det problemfeltet som angår den redskapsbrukende og symbolproduserende skapning mennesket.

Det er det sosiale mennesket og samfunnet som står i sentrum for den kulturantropologiske tilnærming, og angrepsvinklene er mangfoldige. Kulturantropologer er opptatt av kulturhistorie, sosial organisasjon og sosiale prosesser, språk og tenkning.

På begynnelsen av 1900-tallet arbeidet kulturantropologer på mange felter samtidig, men etter hvert spesialiserte forskerne seg. Noen konsentrerte seg om språk og symbolbruk, noen om sosial struktur, mens andre fordypet seg i sporene av tidligere samfunn og sivilisasjoner. Disse temaene utkrystalliserte seg i disipliner fordelt på henholdsvis diakrone (historiske) og synkrone (samtidige) studier. Målsetningen skiller de to feltene, noe som naturlig styrer valget av metode.

Den allmenne kulturhistorie er rettet mot den fjerne eller nære fortid, og orienterer seg følgelig mot materielle etterlatenskaper, skriftlige kilder og muntlige overleveringer. To distinkte fag fremtrer i samsvar med det tidsrommet og den lokaliteten man undersøker, nemlig arkeologisk antropologi og etnohistorie.

Den andre kulturantropologiske grenen er rettet mot samtiden, mot levende mennesker og eksisterende samfunn. Forskningsmetoden her blir etnografisk og kvalitativ snarere enn kvantitativ, noe som ikke forhindrer bruk av kvantitative metoder der dette er mulig. Kvalitativ metode omfatter først og fremst deltakende observasjon. Det innebærer at forskeren lever sammen med en folkegruppe over et lengre tidsrom og deltar i deres dagligliv.

De eldste og mest kjente etnografiske disiplinene er sosialantropologi, lingvistikk og etnopsykologi. Tidligere var etnografi den vanlige betegnelsen på det faget vi i dag kaller sosialantropologi, mens ordet etnologi ble reservert for komparative studier. Imidlertid er komparasjon, sammenligning, det overordnede metodiske grep i all antropologisk forskning.

Den kulturantropologiske grenen som er rettet mot studiet av samtidige kulturer og samfunn kan forstås å innebefatte sosialantropologi, men ordet kan også brukes i betydning av å betegne en teoretisk orientering eller «skole» forskjellig fra sosialantropologien. Noen antropologer snakker om den «amerikanske kulturantropologi» i motsetning til den «britiske sosialantropologi». Et visst holdepunkt for denne konvensjonen kan nok spores faghistorisk, på bakgrunn av en ulik vektlegging av henholdsvis «kultur» og «samfunn» i USA og Storbritannia.

Skandinavia har siden 1950-årene vært preget av impulser fra både Storbritannia og USA. I Norge hadde den britiske strukturfunksjonalismen en sterk posisjon de første årene etter den annen verdenskrig. I dag finner man de fleste retninger, «skoler» og problemfelter representert, inklusive sosiolingvistikk, kognitiv antropologi, medisinsk antropologi osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.