Kulturantropologi er det fagfeltet innen det antropologiske fagområdet som beskjeftiger seg med menneskelig kultur i videste forstand, det vil si med menneskelige tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre så vel som den materielle kontekst som disse mønstrene gir opphav til og virker innenfor. I praksis overlapper disse temaene i stor grad med hva som studeres i sosialantropologien. Forskjellen mellom disse fagfeltene består primært i at i sosialantropologien har fenomener relatert til begrepet om samfunn (sosiale relasjoner, sosial struktur, sosial organisasjon og så videre) tradisjonelt stått mer i fokus enn alt annet som har med kultur å gjøre. Mens sosialantropologi er vanlig fagbetegnelse ved europeiske universiteter, er kulturantropologi den mest brukte ved amerikanske universiteter (USA). Samlet kontrasterer sosial – og kulturantropologi med fagfeltet biologisk antropologi (tidligere mer kjent som fysisk antropologi). Her er det studiet av mennesket (Homo sapiens) som en biologisk art og dennes utvikling som står i sentrum.

Faktaboks

Uttale
kultˈurantropologˈi

Inndeling

På begynnelsen av 1900-tallet arbeidet kulturantropologer på mange felter samtidig, men etter hvert spesialiserte forskerne seg. Noen konsentrerte seg om språk og symbolbruk, noen om sosial struktur, mens andre fordypet seg i sporene av tidligere samfunn og sivilisasjoner. Disse temaene utkrystalliserte seg i disipliner fordelt på henholdsvis diakrone (historiske) og synkrone (samtidige) studier. Målsetningen skiller de to feltene, noe som naturlig styrer valget av metode.

Historiske studier

Den allmenne kulturhistorie er rettet mot den fjerne eller nære fortid, og orienterer seg følgelig mot materielle gjenstander, skriftlige kilder og muntlige overleveringer. To distinkte fag fremtrer i samsvar med det tidsrommet og den lokaliteten man undersøker, nemlig arkeologisk antropologi og etnohistorie.

Studier av samtida

Den andre kulturantropologiske grenen er rettet mot samtida, mot levende mennesker og eksisterende samfunn. Forskningsmetoden her blir etnografisk og kvalitativ snarere enn kvantitativ, noe som ikke forhindrer bruk av kvantitative metoder der dette er mulig. Kvalitativ metode omfatter først og fremst deltakende observasjon. Det innebærer at forskeren lever sammen med en folkegruppe over et lengre tidsrom og deltar i deres dagligliv. Kulturantropologer er ofte spesialiserte på ulike måter, for eksempel i psykologisk antropologi, økonomisk antropologi, humanøkologi, kognitiv antropologi, sosiolingvistikk, medisinsk antropologi eller annet. Uansett er komparasjon (sammenlikning), det overordnede metodiske grep i all antropologisk forskning.

Kulturantropologi i Norge

Emner tilhørende kulturantropologien ble i Norge først studert under betegnelsen etnografi. De første universitetsansatte etnografene var tilsatt ved Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo (nå en del av Kulturhistorisk museum). Fra 1964 ble det også opprettet et universitetsinstutt med denne fagbetegnelsen (Institutt for etnografi) ved Universitetet i Oslo. Om lag ti år senere ble navnet endret til Institutt for sosialantropologi (nå Sosialantropologisk institutt) etter modell fra Universitetet i Bergen der denne fagbetegnelsen allerede var etablert som instituttnavn. Det var først og fremst på basis av den faglige innflytelsen til britisk sosialantropologi at denne fagbetegnelsen vant fram i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Keesing, R. M. & A. J. Strathern: Cultural anthropology: A contemporary perspective, 3rd. ed., 1998
  • Klausen, A. M.: Kultur: Mønster og kaos, 1992
  • Schackt, J. Kulturteori: Innføring i et flerfaglig felt, 2009

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg