titaner

Et bilde fra en lakonisk Kylix (en form for gresk drikkeskål i keramikk), datert til ca. 560-550 fvt. Den viser Atlas og Prometeus, som er to av titanene, begge sønner av Iapetos. Atlas (figuren til venstre) er i flere forskjellige versjoner av myten pekt ut som en leder blant titanene i kampen mellom titanene og de olympiske gudene, og skal ha vært straffet for dette ved at Zevs satte ham til å bære opp himmelhvelvingen. Prometeus (skikkelsen til høyre) skal ha støttet Zevs og de olympiske gudene i kampen, men blitt straffet senere for å ha gitt ild til menneskene ved at han ble lenket til en fjellside og en ørn satt til å hakke ut leveren hans hver dag etter at den grodde ut igjen.

Pergamonalteret er titankampen et symbol på kampen mellom kultur og barbari.

Av /KF-arkiv ※.

Titaner er i gresk mytologi urvesener, sønner og døtre av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Faktaboks

Uttale
titˈaner

De mannlige titanene:

De kvinnelige titanene:

I sagnene styrter titanene, anført av Kronos, de eldste naturguddommene fra herredømmet over verden. Senere må de kjempe en ny kamp om makten med det følgende slektledd. I denne kampen, titanomakhien, seirer Zevs ved hjelp av titanenes egne venner, hekatonkheirene og kyklopene. Sagnene er vesentlig overlevert i Hesiods Theogonien.

I billedkunsten, for eksempel på Pergamonalteret, er titankampen et symbol på kampen mellom kultur og barbari.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg