Christian Dietrich Grabbe, tysk dramatiker. Hans første drama Herzog Theodor von Gothland (1822, trykt 1827) viser hans desillusjonerte virkelighetsbilde. Lystspillet Scherz, Satire, Ironie und tiefere Bedeutung (1827) er en satire over tidens litteratur, og foregriper trekk fra det moderne surrealistiske teater. I tragedien Don Juan und Faust (1829) forsøker han å forbinde Mozart og Goethe ved å stille sammen den nordiske grubler med den sanselige livsnyter fra Syden.

Sitt dramatiske mesterskap viser Grabbe i sine sene dramaer: Napoleon oder die hundert Tage (1831) og Hannibal (1835), verker som analyserer den historiske helt i hans konflikt med sin samtid. Grabbe bryter her med den klassiske dramaoppbygning. Hans drama får en episk form, og de enkelte scener står som deler av en mosaikk ved siden av hverandre. Typisk er også den utstrakte bruk av masse- og slagscener, som ofte sprenger teaterets muligheter. Som Büchner har Grabbe tilført det historiske drama en ny umiddelbarhet og realisme. Hans skildring av historiens helter har intet av Schillers idealiserende fremstillingsmåte; de er ensomme, desillusjonerte mennesker som går til grunne i historiens malstrøm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.