Friedrich Wilhelm Murnau, tysk filmregissør. Etter å ha vært krigsflyger under den første verdenskrig, kom Murnau i kontakt med teater- og filmmiljø. Han debuterte som filmregissør 1919, men hans tidligste filmer er gått tapt. Gjennombruddet kom med Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (1922) etter Bram Stokers roman om Dracula, en av filmhistoriens mest uttrykksfulle og suggestive skrekkfilmer. Murnau fulgte opp med den mesterlige Der letzte Mann (Den siste latter, 1924) hvor Emil Jannings spilte den nedverdigede hotelldørvakten. Tartüff (1926) etter Molières skuespill gav rom for en ny paraderolle av Jannings. I Faust (1926), med Gösta Ekman i tittelrollen, benyttet Murnau en rekke spesielle effekter med storslagent resultat.

I 1927 ble Murnau invitert til USA, hvor han laget et av stumfilmens hovedverker, Sunrise (1927), som er bygget på Herman Sudermanns fortellinger fra Litauen. Filmens flytende kamera og nyanserte lyssetting øvde betydelig innflytelse på den amerikanske filmen. Tabu (1931), et kjærlighetsdrama henlagt til Tahiti, ble laget i samarbeid med dokumentaristen Robert Flaherty og fotografen Floyd Crosby. Filmen ble en stor suksess, men Murnau omkom i en bilulykke noen dager før premieren.

Murnau er ved siden av Fritz Lang den tyske stumfilmens betydeligste regissør. Han må regnes, gjennom sin raffinerte sans for visuell fortellerkunst, som en av filmhistoriens betydeligste og mest innflytelsesrike regissører.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.