Christopher Marlowe, engelsk dramatiker, den betydeligste før Shakespeare. Han tok sin magistergrad i Cambridge og bodde i London fra 1586. Der kom han med blant tidens studerte litterater, «the University Wits». Han var flere ganger innblandet i alvorlige slagsmål og ble til slutt drept i en vertshustumult. Like før sin død var han blitt tiltalt for ateisme og blasfemi.

Marlowe skapte et i bunn og grunn romantisk drama, som uttrykker noe av det grensesprengende i renessansens åndsliv og særlig i dens menneskesyn. Hans første skuespill av betydning, Tamburlaine the Great, ble oppført i 1587 og var det eneste som ble trykt mens han levde (1590). Det er påvirket av Machiavellis tanker og fremstiller tatarhøvdingen Timur Lenk (Tamerlan) som en hensynsløs erobrer med et umettelig begjær etter både makt og skjønnhet. Marlowes to andre store tragedier, The Jew of Malta (ca. 1589) og The Tragicall History of Doctor Faustus (ca. 1592, norsk overs. ved R. T. Eriksen 1987), skildrer fanatiske strebere etter henholdsvis pengemakt og kunnskapsmakt. Den lærde Faustus har siden spøkt i Vestens fantasi, særlig etter at Goethe tok opp motivet (se Faust). Det historiske dramaet Edward II (ca. 1592) er det best komponerte av Marlowes skuespill.

Han var en kraftig og fargerik, men ujevn dikter, som gjorde det engelske blankvers til et sterkt og smidig dramatisk instrument og flyttet hovedinteressen fra tragedieheltens ytre skjebne til karakterskildringen. På den måten var han med og la grunnlaget for Shakespeares dramatikk. Marlowe skrev også lyriske og fortellende dikt, bl.a. det erotisk-romantiske Hero and Leander (fullført av Chapman, utgitt 1598).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.