Emil Jannings var en tysk skuespiller. Han er kjent for en rekke fremragende rolleprestasjoner på scene og i film.
Jannings vokste opp i Leipzig og Görlitz i Sachsen. Han var tilknyttet Max Reinhardts Deutsches Theater i Berlin, der han spilte karakterroller som William Shakespeares Macbeth og Gerhart Hauptmanns Fuhrmann Henschel.
Jannings filmdebuterte i 1914, og vant anerkjennelse som en av 1920-årenes store filmskuespillere. Særlig berømt ble hans innsats i Ewald André Duponts Varieté (1925), og i Friedrich Wilhelm Murnaus filmer Der letzte Mann (Den siste mann, 1924), Tartüff (1926; tittelrollen) og Faust (1926; som Mefisto).
Han reiste til Hollywood i 1926, og ved den aller første Oscar-utdelingen mottok han skuespillerprisen for sin innsats i The Way of All Flesh (All kjødets gang, 1927) og The Last Command (Siste kommando, 1928). Han hadde problemer med å tilegne seg det engelske språket og reiste derfor hjem til Berlin, hvor han leverte en betydelig prestasjon som skolelæreren i Der blaue Engel (Den blå engel, 1930).
Jannings medvirket i den nazistiske propagandaen i 1933–1945, og karrieren tok slutt med nazismens fall. Selvbiografien Wie ich zum Film kam ble utgitt i 1928.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.