Emil Jannings, tysk skuespiller, kjent for en rekke fremragende rolleprestasjoner på scene og i film. Ble knyttet til Max Reinhardts Deutsches Theater i Berlin, der han spilte karakteroller som Shakespeares Macbeth og Gerhart Hauptmanns Fuhrmann Henschel. Filmdebuterte 1914, og vant anerkjennelse som en av 1920-årenes store filmskuespillere. Særlig berømt ble hans innsats i E. A. Duponts Varieté (1925), og i F. W. Murnaus filmer Der letzte Mann (1924), Tartüff (1926; tittelrollen) og Faust (1926; som Mefisto). Han reiste til Hollywood 1926, og ved den aller første Oscar-utdelingen mottok han skuespillerprisen for sin innsats i The Way of All Flesh (All kjødets gang, 1927) og The Last Command (Hans siste kommando, 1928). Vanskeligheter med det engelske språket gjorde at han reiste hjem til Berlin hvor han leverte en betydelig prestasjon som skolelæreren i Der blaue Engel (Den blå engel, 1930). Jannings medvirket i den nazistiske propagandaen 1933–45, og karrieren tok slutt med nazismens fall. Selvbiografien Wie ich zum Film kam (1928).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.