Gösta Ekman var en svensk skuespiller som fikk stor suksess både som scenekunstner og filmskuespiller, og som spilte store roller i alle de nordiske hovedstedene. Han ledet også en rekke teatre.

Ekman debuterte i 1908 på Oscars-Teatern og var knyttet til Svenska Teatern fra 1913 til dets opphør i 1925. Senere ledet han en lang rekke forskjellige teatre i Stockholm: Oscars-Teatern sammen med Pauline Brunius, og Stora og Lilla Konserthusteatern og Vasa-Teatern i samarbeid med Per Lindberg.

Etter 1925, da han første gang gjorde suksess i Oslo, utførte han sine viktigste roller i alle de nordiske hovedsteder. Han var en blendende artist som hadde utviklet sine sceniske virkemidler til den høyeste kunstneriske uttrykksfullhet. Til hans ypperste roller hører Hamlet, Peer Gynt og Hjalmar Ekdal i Vildanden av Ibsen, Fedja i Tolstojs Det levende lik, Marchbanks i Shaws Candida og soldaten i Paul Raynals Graven under triumfbuen. Hans humør og sjarm skaffet ham en rekke lystspillseire som Peter Peter, Danilo i Den glade enke og Roy Lane i Broadway.

Etter at lydfilmen kom, hadde Ekman flere sentrale filmroller, blant annet mot den unge Ingrid Bergman i Swedenhielms (1935) og Intermezzo (1936).

I 1928 ga han ut selvbiografien Den Tänkande August.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.