Sturm und Drang

Friedrich Maximilian Klinger
Friedrich Maximilian Klinger tegnet av Karl August Senff av . Falt i det fri (Public domain)
Førsteutgaven av Klingers drama "Sturm und Drang" (1776)
Førsteutgaven av Klingers drama "Sturm und Drang" (1776) av /Europeana Collections. Non-commercial use only

Betegnelsen Sturm und Drang brukes i tysk litteraturhistorieskriving som epokebetegnelse på tidsrommet fra cirka 1767, da Johann Gottfried von Herder offentliggjorde sine Fragmente über die neuere deutsche Literatur, til 1785, da Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schiller vendte seg bort fra Sturm und Drang. Epoken forekommer kun i tysk litteratur.

Faktaboks

Uttale
ʃturm unt –

Epokebetegnelsen

Betegnelsen Sturm und Drang stammer fra Friedrich Maximilian von Klingers teaterstykke Sturm und Drang (1776). Dramaet har i dag primært litteraturhistorisk interesse, men tittelen lever videre som epokebetegnelse.

Kuriøst kan det nevnes at teaterstykket hadde en annen arbeidstittel, nemlig "Wirrwarr". Det var Klingers venn, filosofen Christoph Kaufmann (1753-1795), som foreslo Sturm und Drang, som ble stykkets tittel.

Kjennetegn ved epoken

Sturm und Drang karakteriseres som geniepoken i tysk litteratur. Epoken er en litterær reaksjon mot opplysningstidens rasjonalitet og mot den herskende klassisistiske poetikken og dens strenge Regelpoetik (streng håndhevelse av poetiske normer, særlig innenfor dramatikken). Representantene for Sturm und Drang opplever epoken som en litterær revolusjon, som blant annet Goethe omtaler den i Dichtung und Wahrheit.

Det litterære verk skapes gjennom dikterisk originalitet og kraft; forfatteridealet er det såkalte originalgeni (Originalgenie) i motsetning til forfattere som benytter seg av opplysningstidens analytiske forstand og slavisk følger klassisismens formidealer. Diktergeniet er hevet over opplysningstidens og normative poetikk; han (ingen kvinnelige forfattere regnes til Sturm und Drang) er i kraft av sin originalitet sin egen litterære instans. Dette fører til en delvis utvisking av sjangergrensene (et kjennetegn som videreføres i romantikken). Original diktning er diktning hvor opplevelsen og følelsene står i sentrum, tradisjonelle formkrav er underordnet. Emosjoner og lidenskap framheves positivt på bekostning av opplysningstidens rasjonalitet. Naturen hylles, det samme gjør kraftfulle menneskeskikkelser som kan sies å representere det naturlige og opprinnelige, det gjelder blant annet bønder, barn og kvinner. Sentralt tema er kamp mot undertrykkere og for frihet (blant annet Schillers Die Räuber, Goethes Götz von Berlichingen), kampen for rettferdighet og for retten til indivduell utfoldelse.

Viktige sjangere

Den viktigste sjangeren er dramaet. Også lyrikk er en sjanger med stor utbredelse i perioden; den kjennetegnes blant annet gjennom en forkjærlighet for en nærhet til folkeviser og ballader . Episk diktning er lite representert i Sturm und Drang, ett unntak er Goethes Die Leiden des jungen Werther , som samtidig viser utover epokens grenser og har mange kjennetegn fra epoken som i tysk litteraturhistorie kalles Empfindsamkeit (1740–1780), kjennetegnet av sentimentalitet, religiøsitet og naturbegeistring.

Sentrale forfattere

Blant de mest sentrale forfatterne i denne perioden er den unge Goethe og den unge Schiller, Jakob Michael Reinhold Lenz, Klinger, Gottfried August Bürger, Heinrich Wilhelm vom Gerstenberg, Johann Georg Hamann, Wilhelm Heinse og Johann Gottfried von Herder.

Litteraturhistorisk kontekst

Selv om forfatterne i Sturm und Drang-perioden hever seg over normativ poetikk, er de likevel inspirert av andre forfattere og filosofer. Den aller viktigste inspirasjonskilden er William Shakespeare som er periodens ubestridte forbilde; stor innflytelse har også Jean-Jacques Rousseau , Edward Young og James Macphersons utgivelse av Ossian, som senere viste seg å være en forfalskning.

Andre litterære epoker i samme tidsrom er opplysningstiden (den tyske opplysningstiden, «Aufklärung», som omfatter cirka 1720–1785) og Empfindsamkeit (cirka 1740–1780). Sturm und Drang avløses av motbevegelsen klassismen (Weimarer Klassik). Flere av Sturm und Drang sine kjennetegn lever videre i den tyske romantikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg