Evo Morales

Faktaboks

Evo Morales

Juan Evo Morales Ayma

født:
26. oktober 1959, nær Oruro i Bolivia
Evo Morales var president i Bolivia fra 2006 til 2019, da han gikk av etter demonstrasjoner og press fra militæret i landet.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Evo Morales er en boliviansk politiker, fagforeningsleder og bonde, som var president i Bolivia fra januar 2006 til november 2019, og landets første statsoverhode med bakgrunn fra landets urbefolkning.

Morales' presidentperiode innledet en tid med store forandringer i Bolivia. Da han ble valgt i 2005, vakte det oppsikt langt ut over landegrensene, siden han ble den første bolivianske presidenten fra landets urbefolkning. Sør-Amerika generelt, og Bolivia spesielt, har siden uavhengigheten fra kolonimaktene i stor grad vært styrt av folk fra en elite med europeisk bakgrunn.

Etter 13 år som president søkte han en ny periode i valget i oktober 2019. Morales fikk flest stemmer, men Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), som observerte valget, hevdet at det hadde funnet sted alvorlige uregelmessigheter og juks. Midt under en bølge av protester kunngjorde militæret at de ikke støttet Morales. Han fikk asyl i Mexico og deretter i Argentina, to land som har stilt spørsmål ved OAS' kritikk av valgprosessen, og som omtaler avsettelsen av presidenten som et kupp.

Bakgrunn

Morales kommer fra en fattig familie av aymarafolket som drev selvbergingsjordbruk i Bolivias høyland. Av foreldrenes syv barn døde ett ved fødselen og tre overlevde ikke oppveksten.

Etter at værfenomenet El Niño ødela store deler av avlingene i hjemdistriktet Oruro i 1980, besluttet Morales' familie å flytte, og de endte opp i jungelområdet Chapare. Her begynte de å dyrke frukt, men gikk raskt over til kokaplanter, som i Bolivia har en rekke tradisjonelle bruksområder i tillegg til at det brukes til å lage kokain. Evo Morales engasjerte seg i en fagforening for kokadyrkere, og ble senere dens leder. I så måte utfordret han bolivianske myndigheter og USA, som jobbet for å stoppe kokadyrkingen, grunnet plantens rolle i produksjon av narkotika.

Opposisjonspolitiker

Uten å forlate vervet som leder for kokabøndenes fagforening, deltok Evo Morales på 1990-tallet i byggingen av det politiske partiet Movimiento al sosialismo (MAS) (spansk for 'Bevegelsen for/i retning av sosialisme'). Han ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1997.

Da tre politimenn ble drept i protester arrangert av kokabønder i 2002, ble Morales kastet ut av nasjonalforsamlingen, anklaget for å ha oppildnet til opptøyene. Han stilte til valg som president samme år og lovte en politikk som favoriserte landets urfolk. Han lovte å utvise USAs antinarkotikamyndighet Drug Enforcement Administration (DEA), og USA truet med å stoppe bistand dersom han ble president. Morales kom til slutt på andre plass, like bak valgvinner Gonzalo Sanchez de Lozada.

I første halvdel av 2000-årene pågikk flere konflikter knyttet til landets naturressurser (se Bolivias samtidshistorie), og Evo Morales ble en talsperson for demonstrantenes krav om at disse ressursene skulle komme folket til gode. I 2003 var det store opptøyer mot Sánchez de Lozadas gasspolitikk, og 64 personer drept etter at soldater åpnet ild mot demonstranter i El Alto. Evo Morales var en av de som tok til orde for at presidenten skulle trekke seg, noe som til slutt også ble resultatet; Sánchez de Lozada fikk asyl i USA og overlot makten til visepresidenten Carlos Mesa. Han ga innrømmelser til Evo Morales, men ble tvunget til å skrive ut nyvalg i 2005.

Morales klarte å gi et valgpolitisk uttrykk for de mange kravene fra befolkningen, og fikk rent flertall med 53 prosent av stemmene.

President

Evo Morales var en svært populær, men også kontroversiell president, som styrte i Bolivia uvanlig lenge (2006–2019), en periode preget av vedvarende økonomisk vekst. Han var en av de mest synlige statslederne i en «venstrebølge» som preget Latin-Amerika på 2000-tallet, og har blitt beskrevet med ord som populist, ressursnasjonalist, sosialist og til og med radikal sosialdemokrat.

Morales gikk i spissen for en folkevalgt, grunnlovsgivende forsamling, og den nye grunnloven lovte en «flernasjonal stat» og sosial inkludering. Han tok et oppgjør med den nyliberale politikken som var ført i Bolivia, og styrket statens rolle i økonomien. Han innførte flere nye velferdsordninger og han har av flere fått æren for en stor reduksjon i fattigdom og ulikhet.

Med hensyn til kokaplanten valgte Morales en pragmatisk linje, og lot hver bonde dyrke opp til en viss mengde koka. Han angrep stadig USAs politikk verbalt, og utviste DEA og USAs ambassadør i 2008, og senere også bistandsorganisasjonen USAID i 2013.

Personfokuset var hele tiden påtakelig. Morales fremstod som svært aktiv og kunne ses på tv-skjermene på reiser rundt i landet, hvor han innviet alt fra veier og sykehus til fotballbaner. Men regjeringen brukte tydelig offentlige ressurser til å promotere hans person – det var aldri noen tvil om hvem man skulle takke for de mange nye godene – og til tider ble han behandlet på en måte som kunne grense til persondyrking. Organisasjonen MAS var relativt svakt utbygd og preget av et ganske stort politisk mangfold, men med Evo Morales som en (stort sett) samlende skikkelse.

For deler av internasjonal venstreside fremstod han som et forbilde, med sin kritikk av USAs utenrikspolitikk, av kapitalismen og av ødeleggelsen av «Moder Jord». Han var en folkelig og til tider politisk ukorrekt leder, som for eksempel kunne uttrykke seg mannsjåvinistisk i noen sammenhenger, noe han ved en anledning spøkte bort ved å si at han var en feminist som likte machovitser. Han fremstod også som genuint opptatt av fotball, og deltok gjerne i amatørkamper.

Morales var ofte å se sammen med visepresidenten, Álvaro García Linera, som er sosiolog av europeisk avstamning, tidligere geriljasoldat og en mye sitert ideolog på latinamerikansk venstreside. Presidenten selv var ugift, og hans eldre søster Ester Morales Ayma fikk rollen som førstekvinne. I en spirituell seremoni i 2006 ble Evo Morales kronet som øverste leder for aymarafolket.

Evo Morales var populær, men en del av befolkningen var hele tiden sterkt kritisk. Ikke minst hadde denne opposisjonen styrke i de østlige, rikere delene av landet. Morales ble likevel gjenvalgt med 64 prosent i 2009, og 60 prosent i 2014, og er dermed én av bare tre statsoverhoder i Bolivia som har vunnet valg med rent flertall, og han gjorde det tre ganger.

Presidentens fall

I oktober 2020 ble det holdt presidentvalg i Bolivia. Valget var på forhånd kontroversielt; det ble holdt i strid med resultatet av en folkeavstemning i 2016. Her skulle velgerne bestemme om landets president og visepresident kunne søke gjenvalg to ganger sammenhengende, noe som ville gi Morales muligheten til å stille på nytt som kandidat. (Valget i 2006 talte ikke, siden det ble holdt før landet fikk ny grunnlov). I folkeavstemningen sa 51,3 prosent «nei». Evo Morales aksepterte tilsynelatende resultatet, men partiet hans tok saken videre og grunnlovsdomstolen og valgkommisjonen åpnet likevel for at han kunne stille.

Da presidentvalget fant sted i oktober 2020, vant Evo Morales i følge offisielle resultater over nærmeste konkurrent Carlos Mesa i første valgrunde. Å unngå en andre valgrunde krever 40 prosent av stemmene og at en har 10 prosent forsprang foran nærmeste konkurrent, noe Morales i følge offisielle resultater så vidt hadde klart.

Både opposisjonen og Organisasjonen av amerikanske stater — som hadde et stort korps av valgobservatører til stede — stilte raskt spørsmål ved valgprosessen. OAS la etter tre dager frem en midlertidig rapport hvor de konkluderte med at det var usannsynlig at Morales hadde vunnet med tilstrekkelig margin til å unngå en andre valgrunde. (De gav senere ut en endelig rapport med liknende konklusjoner). Parallelt med dette økte spenningene i landet, og etter tre uker med demonstrasjoner og sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av presidenten, ba politiet og de militære den 10. november presidenten om å tre av. Morales flyktet til Mexico, hvor han fikk asyl, før han senere dro til Argentina. Slik valget er omstridt, er også anklagene om juks omstridt. Noen land (for eksempel Mexico og Argentina) har kritisert OAS' rolle, og enkelte valgforskere mener å kunne tilbakevise sentrale påstander i OAS' rapporter.

Annen kritikk

Motstanden mot Evo Morales begynte lenge før 2016, og noe av den har bakgrunn i dype motsetninger som ligger tilbake i tid. Blant noen motstandere var det utvilsomt et element av rasisme eller manglende vilje til å dele privilegier med landets urbefolkning.

Men det meste av kritikken som ble fremmet gikk på politiske uenigheter eller på hans person og lederstil. Morales ville innføre sosialisme, og ikke alle var enige i dette. Mange bolivianere fryktet den utenrikspolitiske dreiningen mot Cuba, Venezuela og andre land som lå i konflikt med USA. Selv om Bolivia hele tiden var et demokrati, hevdet opposisjonslederne ofte at Morales kunne lede landet i retning av et autoritært styre. Disse påstandene fikk økt vind i seilene etter at resultatene av folkeavstemningen i 2016 ikke ble respektert.

En del av Morales' opprinnelige tilhengere brøt også med ham av ulike grunner, noen fordi de mente han var for lite radikal og blant annet anklaget ham for å ikke bryte med moderniteten og kapitalismens vekstlogikk. Morales tok til orde for et nytt forhold til «Moder Jord», i tråd med urfolkenes tenkning, men han valgte ofte vekst og fattigdomsbekjempelse fremfor naturvern når han ble stilt overfor dilemmaet.

Flere personer som stod ham nær ble dømt for korrupsjon i løpet av hans regjeringstid. Samtidig ble det hevdet ved gjentatte anledninger at Morales selv hadde fjernet seg fra folket, blant annet i forbindelse med innkjøp av et nytt presidentfly og byggingen av et moderne regjeringsbygg med en romslig leilighet til presidenten, sistnevnte var dog neppe spesielt luksuriøs sammenliknet med andre presidenter.

Morales i Norge

Da Evo Morales var i Norge i 2010, besøkte han Sametinget. Han er en av få statsledere som har gjort det.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg