Et lovforslag er et forslag til ny lov eller lovendring. Det kalles lovproposisjon (Prp. L.).

Faktaboks

Også kjent som

Stortingsproposisjon, St.prop., St.prp.

Forslag for Stortinget

Alle forslag som Regjeringen legger frem for Stortinget kalles proposisjoner. Forslag som handler om lov, kalles lovproposisjon.

Saksgang

I Norge starter lovarbeidet som oftest med at regjeringen eller Stortinget tar initiativ til å endre loven. Deretter er fremgangsmåten mer eller mindre omstendelig.

De innledende stadiene

Større lovarbeider blir gjerne satt ut til en fagkomite, som lager forslag til lov. Forslaget publiseres i NOU-serien (Norges offentlige utredninger). I denne utredningen blir det redegjort for mandatet, for rettstilstanden i dag, for rettstilstanden i andre land, og så blir det gjort en vurdering av hva de nye reglene skal gå ut på, og gjerne også tanker om hvordan disse kan komme til å virke. Til sist vil NOU-en inneholde selve lovforslaget.

Dersom det er mindre omfattende lover eller revisjoner, sløyfes runden med fagutvalg som utarbeider NOU. I stedet kan det oppnevnes en utreder som eventuelt knytter til seg medhjelpere, eller det oppnevnes en interdepartemental arbeidsgruppe eller utredningen kan utarbeides internt i det aktuelle departementet.

Høring

Lovutkastet sendes berørte organisasjoner, departementer o.l. til uttalelse (høring).

Etter at høringsfristen er over utarbeider departementet utkast til lovproposisjon. Utkastet skal legges fram for Finansdepartementet og for berørte departementer før det sendes til Lovavdelingen i Justisdepartementet for lovteknisk gjennomgang (skattelovforslag sendes ikke til Lovavdelingen). Deretter blir forslaget ved fagstatsråden sendt til godkjenning hos Kongen i statsråd (Regjeringen).

Regjeringens forberedelse

Regjeringen vedtar lovproposisjonen, som regel uten endringer. Regjeringen står imidlertid fritt til å gjøre endringer som Regjeringen måtte ønske, selv på dette sene stadiet i lovbehandlingen.

Etter å bli vedtatt av Regjeringen blir forslaget sendt som lovproposisjon til Stortinget (Prp. L.).

Stortingets behandling

Proposisjonen behandles deretter i Stortinget, først av fagkomiteen, deretter i Stortinget i plenum. Saksgangen i Stortinget ble endret i 2009. Da ble skillet mellom Odelstinget og Lagtinget opphevet. Tidligere ble lovforslag først vedtatt i Odelstinget, etterpå i Lagtinget. I dag vedtas alle lovforslag av Stortinget i plenum.

En egenartet lovprosedyre følger følgende skritt:

  1. Innstilling: Den aktuelle fagkomitéen i Stortinget drøfter proposisjonen og gir innstilling til Stortinget (Innst. St.).
  2. Vedtak: Stortinget drøfter komitéens innstilling og fatter to likelydende vedtak, med minst tre dagers mellomrom, jf. Grunnloven § 76 etter endringen 1. januar 2009.

Kongens sanksjon

Til slutt kommer Kongens sanksjon (godkjenning). Vel og merke ikke Hans Majestet alene, det er Kongen i statsråd (Regjeringen) som sanksjonerer loven ved kongelig resolusjon (kgl. res.).

Kunngjøring

Loven kunngjøres etterpå i Norsk Lovtidend og registreres i database hos Lovdata.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle: «Rett, samfunn og demokrati» (1. utg 2007, 5. opplag 2014) ISBN 978-82-05-31041-4
  • Erik Magnus Boe: «Innføring i juss. Juridisk tenkning og rettskildelære» (3. utg. 2010) ISBN 978-82-15.01634-4
  • Erik Magnus Boe: «Grunnleggende juridisk metode. En introduksjon til rett og rettstenkning» (4. utg 2020 ) ISBN978-82-15-03654-0
  • Synne Sæther Mæhle og Ragna Aarli: «Fra lov til rett» (3. utg. 2022) ISBN978-82-05-54674-5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg