Carlo Maria Giulini

Faktaboks

Carlo Maria Giulini
uttale:
dʒulˈi:ni
født:
9. mai 1914, Barletta, Italia
død:
14. juni 2005, Brescia, Italia

Carlo Maria Giulini

Av /NTB Scanpix ※.

Carlo Maria Giulini, italiensk dirigent som var en av de mest berømte dirigentene i det 20. århundre. Giulini huskes blant annet for sitt virke ved La Scala-operaen i Milano og som gjestedirigent ved ledende orkestre som Philharmonia Orchestra i London og Chicago Symfoniorkester.

Bakgrunn og utdannelse

Giulini var født i Barletta, men vokste opp i det både italiensk- og tyskspråklige Bolzano som nettopp var blitt overført til Italia fra Østerrike etter første verdenskrig.

Giulini fikk fiolintimer fra fem års alder. Han spilte for den italienske fiolinisten Remy Principe, og ble i 1930 invitert, 16 år gammel, til å begynne på Santa Cecilia-akademiet. Her hadde han bratsj som instrument.

Karriere

I 1932 ble han engasjert som bratsjist i det berømte Santa Cecilia-orkesteret. Her spilte han under Richard Strauss og Igor Stravinskij foruten en rekke av tidens øvrige dirigentnavn: Bruno Walter, Fritz Reiner, Wilhelm Furtwängler og Otto Klemperer.

Giulini fikk også timer i direksjon med Bernardino Molinari og ble uteksaminert i 1941. Han ble innrullert i den italienske hæren, men Giulini var motstander av fascismen og deserterte ved Mussolinis fall i 1943. Takket være sin kones familie kunne han ligge et år i dekning i Roma.

Han debutere som dirigent våren 1945 med orkesteret ved Teatro Augusteo i Roma. Han var assistent ved kringkastingsorkesteret Orchestra Sinfonica della RAI i 1945–1952 og ledet også kammerkonserter i Roma.

Giulini debuterte som operadirigent i Bergamo i 1948 med La traviata av Giuseppe Verdi. I februar 1952 ble han engasjert til sin første forestilling på La Scala-operaen i Milano, La vida breve av Manuel de Falla. Da musikksjefen Victor de Sabata ble syk i 1953 fikk Giulini overta denne stillingen, som han beholdt til 1956. Han ledet blant annet forestillinger av Luchino Viscontis berømte oppsetning av La traviata med Maria Callas.

Giulinis første oppgave på de britiske øyer var da han dirigerte Falstaff av Giuseppe Verdi i en oppsetning fra Glyndebourne ved Edinburgh-festspillene i 1955. Samme år ledet han sin første forestilling på Covent Garden-operaen i London, av Luchino Viscontis oppsetning av Don Carlos av Giuseppe Verdi.

I 1956 dirigerte han Philharmonia Orchestra i London. Her ble han en svært populær gjestedirigent og gjorde plateinnspillinger som ble store suksesser og gjorde Giulinis navn kjent.

Giulini hoppet av operakarrieren i 1968, og det var først i 1981 at han lot seg lokke tilbake. I disse årene konsentrerte han seg om orkestermusikken. Han gjestet ledende orkestre, som Wienerfilharmonien og Berlinfilharmonien, særlig med verker av store symfonikere som Ludwig van Beethoven, Anton Bruckner, Johannes Brahms og Gustav Mahler.

Giulinis første opptreden i USA var med Chicago Symfoniorkester i 1955. Han utviklet et nært forhold til dette orkesteret og ledet konserter her til 1978. Han ble engasjert som første gjestedirigent 1969–1972, parallelt med Georg Soltis første tid som sjefdirigent. De delte på oppgavene på orkesterets store Europa-turné i 1971.

Giulini var også sjefdirigent for Wiener Symphoniker i 1973–1976 og for Los Angeles-filharmonien i 1978–1984. Deretter trappet han ned på antall konserter til fordel for familien. Han takket nei til invitasjoner fra de store operahusene.

I 1998 sluttet han å opptre offentlig på grunn av sykdom og alder.

Dirigentstil

Giulinis dirigentstil utviklet seg gjennom den over femti år lange karrieren. Tilnærmingsmåten til 1950-årenes operadirigent var utadvendt, kompakt og med konsise tempi. Etter hvert kom en mer introvert, søkende og perfeksjonistisk stil med klanglig tyngde, alvor og gjennomarbeidede detaljer.

I den senere delen av karrieren ble Giulini kritisert for å være langsom, men også hyllet for sin evne til å formidle det symfoniske repertoaret, blant annet av favorittkomponisten Johannes Brahms og av Anton Bruckner, med følelsesdybde og drama.

Plateinnspillinger

Giulini har gjort flere innspillinger som knapt har gått ut av salg siden de ble lansert på markedet. Legendarisk er hans første operainnspilling fra 1954, av Italienerinnen i Alger av Gioachino Rossini med solister og orkester fra La Scala-operaen i Milano.

Med Philharmonia Orchestra gjorde han også en serie berømte innspillinger, blant annet av to operaer av Wolfgang Amadeus Mozart, Don Giovanni og Figaros bryllup, og deretter Requiem og den øvrige sakrale musikken til Giuseppe Verdi. Med stort mesterskap spilte han inn Don Carlos med internasjonale stjernesolister og Covent Garden-orkesteret.

For selskapet Deutsche Grammophon gjorde han senere vellykkede innspillinger av Verdi-operaene Rigoletto, Trubaduren og Falstaff, og av symfonisk repertoar av blant andre Johannes Brahms og Gustav Mahler.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Saler, Thomas: Serving Genius: Carlo Maria Giulini, 2010, isbn 9780252035029, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg