Luchino Visconti, italiensk filmregissør, teater- og operainstruktør. Han var ætling til den mektige Visconti-familien, men valgte kunstnerveien og arbeidet fra 1930-årene innen både teater og film. Som filmregissør kjennetegnes hans arbeid av spenningen mellom samfunnsengasjement og en dyp kjærlighet til europeisk kultur og tradisjon. Han gjorde en av filmhistoriens mest berømte regidebuter med Ossessione (1942), en velspilt, mørkt lyrisk filmatisering av James M. Cains roman The Postman Always Rings Twice. Denne kriminalfilmen innledet en ny storhetstid for italiensk film, neorealismen. Viscontis samfunnsengasjement kom til uttrykk i La terra trema (1948), hvor han ved hjelp av amatører skildret fiskere på Sicilia med både inntrengende realisme og vakker stilisering. Bellissima (1951) var en satire over filmindustriens stjernedyrking, mens Senso (Lidenskap, 1954) innebar en vending mot en romantisk, operalignende og svært virkningsfull fortellerkunst. Etter Dostojevskij-filmatiseringen Le notti bianche (Hvite netter, 1957) laget han to av sine beste filmer: Rocco e i suoi fratelli (Rocco og hans brødre, 1960), en film om fattige landarbeideres flukt til industribyene i Nord-Italia som var holdt i en lyrisk-realistisk tone, og Il gattopardo (Leoparden, 1962), etter Tomasi di Lampedusas roman, et storslått og engasjerende portrett av en aldrende siciliansk fyrste (spilt av Burt Lancaster) som under risorgimento innser at hans føydale makt vil forvitre. Den barokke The Damned (De fordømte, 1969), om en tysk industrialists befatning med nazismen, ble fulgt av den bemerkede Thomas Mann-filmatiseringen Morte a Venezia (Døden i Venedig, 1971), hvor Aschenbach-figuren var omgjort til en komponist i Dirk Bogardes skikkelse og ledsaget av Gustav Mahlers musikk.

Ved siden av filmarbeidet virket Visconti 1954–72 som operaregissør. På La Scala-operaen fornyet han italiensk operateater gjennom en regi som fremhevet den enkelte operas individualitet, supplert av Maria Callas' formidable innsats i hovedrollene. Han brakte sine erfaringer videre til Covent Garden, London, og til operafestivalen i Spoleto, hvis aller første forestilling (1958) var hans oppsetning av Verdis Macbeth.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.