Farnese, italiensk fyrstehus, kjent siden 1150, med navn etter et slott (Castrum Farneti) nær Orvieto i Umbria. Condottieren Ranuccio Farnese (død etter 1454) la grunnlaget for slektens formue og dens nære forbindelser med pavestolen. Han var farfar til Bartolomeo Farnese, hvis etterslekt bar tittelen hertug av Latera, Giulia Farnese (1474–1524), som var pave Alexander 6s elskerinne og kjent som «Kristi brud», og kardinal Alessandro Farnese (1468–1549), som var pave fra 1534 under navnet Paul 3. Paven begynte oppføringen av Palazzo Farnese i Roma, og gjorde sin sønn Pier Luigi Farnese (1503–47) til suveren hertug av Parma og Piacenza 1545. Pier Luigi, som begynte byggingen av et enormt palass i Parma (ombygd til teater, Teatro Farnese, på 1600-tallet), var far til kardinal Alessandro Farnese (1520–89), som fullførte palasset i Roma og lot oppføre Palazzo Farnese i Caprarola sørøst for Viterbo og kirken Il Gesù i Roma, og Ottavio Farnese (1524–86), hertug av Parma, som var gift med Margrete, en utenomekteskapelig datter av keiser Karl 5 og regent i Nederlandene (se Margrete av Parma). Deres sønn var feltherren Alessandro Farnese (1547–92), hertug av Parma, som også ble regent i Nederlandene og befestet den spanske overhøyhet der opp til den nåværende belgisk-nederlandske grense. Slekten døde ut på mannssiden med hans sønnesønns sønnesønner Francesco Farnese (1678–1727) og Antonio Farnese (1679–1731), begge hertuger av Parma, og fyrst Odoardo Farnese (1666–93). Sistnevntes datter Elisabeth (1692–1766) ble gift med kong Filip 5 av Spania, og hertugdømmene Parma og Piacenza gikk 1731 i arv til deres sønn Karl (1716–88), som fra 1735 var konge av Napoli og Sicilia og fra 1759 konge av Spania (Karl 3).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.