Farnese

Farnese var et italiensk fyrstehus, kjent siden 1150, med navn etter et slott (Castrum Farneti) nær Orvieto i Umbria.

Condottieren (leietroppføreren) Ranuccio Farnese (død etter 1454) la grunnlaget for slektens formue og dens nære forbindelser med pavestolen. Han var farfar til Bartolomeo Farnese, hvis etterslekt bar tittelen hertug av Latera, Giulia Farnese (1474–1524), som var pave Alexander 6s elskerinne og kjent som «Kristi brud», og kardinal Alessandro Farnese (1468–1549), som var pave fra 1534 under navnet Paul 3. Paven begynte oppføringen av Palazzo Farnese i Roma, og gjorde sin sønn Pier Luigi Farnese (1503–1547) til suveren hertug av Parma og Piacenza i 1545.

Pier Luigi begynte byggingen av et enormt palass i Parma, som ble ombygd til teater, Teatro Farnese, på 1600-tallet. Han var far til kardinal Alessandro Farnese (1520–1589), som fullførte palasset i Roma og lot oppføre Palazzo Farnese i Caprarola sørøst for Viterbo og kirken Il Gesù i Roma. Pier Luigi var også far til Ottavio Farnese (1524–1586), hertug av Parma, som var gift med Margrete av Parma, en utenomekteskapelig datter av keiser Karl 5 og regent i Nederlandene. Sønn av Ottavio og Margrete var feltherren Alessandro Farnese (1547–1592), hertug av Parma, som også ble regent i Nederlandene og befestet den spanske overhøyheten der opp til den nåværende belgisk-nederlandske grensen.

Slekten døde ut på mannssiden med Alessandro Farneses sønnesønns sønnesønner Francesco Farnese (1678–1727) og Antonio Farnese (1679–1731), begge hertuger av Parma, og fyrst Odoardo Farnese (1666–1693). Sistnevntes datter Elisabeth (1692–1766) ble gift med kong Filip 5 av Spania, og hertugdømmene Parma og Piacenza gikk i 1731 i arv til deres sønn Karl (1716–1788), som fra 1735 var konge av Napoli og Sicilia, og fra 1759 konge av Spania som Karl 3.