Etter at den direkte mannslinje i kapetingerslekten var utdødd, kom en ny linje av kongeslekten, huset Valois (de yngre kapetingere) på tronen. De første Valois-kongene var ikke dyktige nok som politikere, og dertil kom den ødeleggende rekke kriger mellom Frankrike og England som er kjent som Hundreårskrigen (1337–1453). En tid så det ut til at det engelske kongehus skulle komme til å regjere i Frankrike. De franske ridderhærene led gang på gang nederlag.
I 1420 ble det sluttet et forlik, hvor dauphinen (tronfølgeren) Karl 7 ble utelukket fra tronen til fordel for den engelske tronfølger. Dette fremkalte en engelskfiendtlig bevegelse, og et av utslagene av denne folkebevegelsen er Jeanne d'Arcs fremtreden i 1429. I løpet av ca. 20 år tapte engelskmennene alt de hadde vunnet, unntatt Calais.
Etter krigene ble det innført faste skatter og en stående hær. I tiden 1300–1500 vokste kronlandet med Dauphiné, Poitou, Guyenne, Bourgogne (hertugdømmet Burgund), Anjou og Provence. I det indre styret utmerket især Ludvig 11 («borgerkongen») seg ved sin seierrike kamp mot stormannsopposisjonen, sitt arbeid for orden og sterk kongemakt og forbedring av de lavere klassers, borgeres og bønders kår. Ludvigs etterfølgere lot seg dra inn i kampen om Italia, og under de italienske felttogene lærte de franske adelsmennene å sette pris på den italienske renessansekultur, men ikke å underordne seg en sterk statsmakt.
Skjønt Ludvig 12 og Frans 1 var målbevisste konger som strebet mot enevelde, lyktes deres arbeid bare delvis, fordi de ikke kunne tenke seg et kongedømme bygd på hele folkets medvirkning, men bare på adelens, og adelen var uregjerlig. Hertil kom så den kampen som på 1500-tallet begynte mot den habsburgske overmakt i Europa, som spente folkets økonomiske og militære yteevne til det ytterste, og endelig det mest ødeleggende av alt: religionskrigene i det samme århundre. Disse krigene brakte selve statsenheten i fare, og landet var i politisk, sosial og økonomisk oppløsning da den siste Valois, Henrik 3, ble myrdet 1589. Borgerkrigen varte ennå fire år, inntil Henrik 4 av Bourbon ble alminnelig anerkjent som konge.
Fra 1500 til 1600 ble det franske statsområdet utvidet med Auvergne, Bretagne, Metz, Toul, Verdun og Béarn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.