Kardinal, romersk-katolsk embete; de høyeste medlemmer av den pavelige sentralforvaltning (kurie). Kardinalene utnevnes av paven. Drakten er skarlagensrød. Deres viktigste oppgave er å velge ny pave og å bistå ham, enten som kollegium eller individuelt. Kardinalene deles i to grupper, kuriekardinaler og bispedømmekardinaler. De førstnevnte bor i Roma og er tilknyttet den romerske kurie, de øvrige styrer egne bispedømmer, som oftest erkebispedømmer, rundt om i verden. Paven utnevner kardinaler ca. annethvert år. Kardinaler under 80 år har stemmerett ved pavevalg. Den øvre grensen for antall kardinaler under 80 år er satt til 120. Kardinalkollegiet består (desember 2007 ) av til sammen 191 kardinaler, 116 under 80 år.

Opprinnelig var det prestene ved Romas hovedkirker som dannet pavens kollegium, supplert med de nærmeste nabobiskoper og byen Romas diakoner. Et slikt sammensatt kardinalkollegium møter vi under Stefan 3 (768–772). På 1000-tallet begynte pavene å utnevne innehavere av bispestoler langt fra Roma, eller til og med legmenn, til titulære presbytere og diakoner ved romerske kirker, for derved å gjøre dem til kardinaler. Fra 1130 er alle kardinaler, og bare de, stemmeberettigede ved pavevalg. Siden 1389 har de alltid valgt en i sin midte til pave.

I 1586 ble tallet på kardinaler satt til 70 (jfr. 2 Mos 24,1): 6 biskoper, 50 kardinalprester, 14 kardinaldiakoner. Johannes 23 (pave 1958–63) satte seg ut over denne regel, og under hans pontifikat kom tallet opp i over 80. Hans etterfølgere, Paul 6 og Johannes Paul 2, fortsatte denne praksis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.