kommune i Nordland fylke, ligger på Helgelandskysten i den sørlige delen av Nordland fylke. Sine nåværende grenser fikk Brønnøy 1. januar 1977, da Sømna igjen ble skilt ut som egen kommune etter å ha vært en del av Brønnøy kommune siden 1964.
Natur
Berggrunnen er fra kambrosilur-tiden og består av glimmerskifer, gneis og en del krystallinsk kalkstein, flere steder gjennombrutt av høye partier med granitt og gabbro. Sørsiden av indre del av Velfjorden, øyene og de ytre deler av fastlandet består av relativt lavt, til dels flatt land. Ellers har Brønnøy et svært fjellendt og vilt terreng, særlig øst for Velfjorden. Her er flere fjelltopper på over 1000 moh., deriblant den høyeste i Brønnøy, Breivasstinden på 1224 moh. øst i kommunen. Betydelige barskogsområder finnes i indre deler av kommunen, særlig i Velfjordområdet, men også innerst i Tosenfjorden. Ellers dominerer løvskogen. Av vassdragene i Brønnøy er Lomsdalsvassdraget varig vernet mot utbygging. Eneste utbygde vassdrag er Øyrelva i Langfjorden, Velfjordens sørligste arm, med 6,3 MW maskininstallasjon.
På øya Torget sørvest for Brønnøysund ligger kommunens største severdighet, Torghatten, et hattformet fjell (258 moh.) med hull tvers igjennom.
Bosetning
Storparten av befolkningen bor på strandflaten i den vestlige del av kommunen og på øyene utenfor. Den største og mest tettbebodde øya er Torget, som er knyttet til fastlandet med bro. Tettstedet Brønnøysund er administrasjonssenteret i kommunen med 4467 innb. (2007) og ligger ved sundet mellom øyene og fastlandet. Området nord og øst for Velfjorden er nesten ubebodd. Brønnøy kommune har for øvrig spredt bosetning.
Folketallet var noe synkende frem til omkring 1960-årene, men har siden hatt økning. Innen kommunen har Brønnøysund vokst på bekostning av de spredtbygde strøk.
Næringsliv
Jordbruk har vært og er en dominerende næring i Brønnøy. Strandflaten danner et godt grunnlag for jordbruk med sine marine avleiringer og sin kalkholdige berggrunn. Driften er i det vesentligste basert på husdyrhold og melkeproduksjon. I de indre deler av kommunen, særlig i Velfjord, er skogbruket en binæring for jordbrukerne. Fisket er en viktig næringsvei, særlig på øyene, og havbruk er en næring i vekst. Slakteri i Brønnøysund. Kalksteinsindustri i Hommelstø. Kommunen har også opparbeidet store områder for industri og næringsvirksomhet. Brønnøysund har livlig handel og lokaltrafikk og en meget god havn. Flere hoteller. I Brønnøysund ligger hovedkontoret for Torghatten Trafikkselskap.
Brønnøysunds Avis utkommer fem ganger ukentlig.
Samferdsel
Brønnøy har relativt gode kommunikasjoner. Kystriksveien, Rv. 17, går gjennom vestlige deler av kommunen. Ved Horn i nord er den forbundet med ferge til Anddalsvåg (Vevelstad kommune). Fra Horn går også ferge til øya Vega. Brønnøysund har hurtigruteanløp og kortbaneflyplass med direktefly til Bodø, Trondheim og Oslo. Rv. 76 går fra Brønnøysund til Mosheim på Rv. 17 og videre østover langs sørsiden av Velfjorden forbi Hommelstø til Tosbotn og videre østover gjennom Tosentunnelen (5831 m) til E 6 i Svenningsdalen.
Offentlige institusjoner
I Brønnøysund ligger Brønnøysundregistrene. Brønnøysund har videregående skoler, samt sykehjem og idrettshall.
Brønnøy svarer til Brønnøy sogn i Brønnøy prestegjeld og Velfjord og Tosen sogn i Velfjord prestegjeld, Sør-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Brønnøy og Vevelstad lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Brønnøy tingrett.
Historikk og kultur
Velfjord bygdemuseum har bevart en rekke gamle bygninger. Nord for Brønnøysund ligger Tilrem, som i gamle dager var en livlig markedsplass. Her er ruiner av St. Knutskirkens grunnmur, opprinnelig en klebersteinskirke oppført ca. 1350 og utgravd i 1934. Stedet var både i førkristen tid og i middelalderen høvdingsete. I nærheten ligger Skarsåsen, et friluftsområde med krigsminner fra den annen verdenskrig. Brønnøysund kirke fra 1870 har en kjerne av middelalderkirken.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en svart seilingsgrind mot en gull bakgrunn. Motivet har sin opprinnelse i Brønnøysunds gamle byvåpen og henspiller på befolkningens tilknytning til havet.
Navnet Brønnøy kommer av norrønt Brunnøy, som er sammensatt av ord for 'brønn' og 'øy', fordi sjøfarende visste de kunne få ferskvann her.