Barentssamarbeidet er et formalisert samarbeid mellom Russland, Finland, Sverige og Norge, der det overordnede målet er å sikre fred og stabilitet i Nordområdene. Også andre stater er involvert.

Det var daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg (Ap) som tok initiativet til Barentssamarbeidet våren 1992, få måneder etter at Sovjetunionen var blitt oppløst. Kirkeneserklæringen i 1993 ga startskuddet for et samarbeid som har fortsatt siden da. Under 20-årsjubileet for Barentssamarbeidet i juni 2013 ble en ny Kirkeneserklæring vedtatt. Den vektlegger økonomisk vekst, og bebuder en transportplan for regionen. Den nye erklæringen viderefører målsetningen om miljøansvarlig ressursforvaltning på tvers av grensene og reduksjon av klimagassutslipp.

Virkemidlene er en blanding av velprøvd integrasjon rundt viktige, men antatt lite kontroversielle temaer og innovativ bruk av grenseoverskridende regionalsamarbeid. Samhandlingen mellom de nasjonale og de regionale nivåene er et av Barentssamarbeidets særtrekk og som gir gjennomføringskraft.

Det arbeides med regionalt samarbeid på en rekke felter, blant annet næringsutvikling, samferdsel og kommunikasjon, utdanning og forsking, handel, miljøvern og klima, helse, kultur, urfolk, justisspørsmål, redningssamarbeid og ungdomsspørsmål. Folk-til-folk-samarbeid har spilt en viktig rolle siden starten.

Samarbeidet foregår innenfor Barentsregionen (Barents Euro-Arktiske Region), som består av:

Disse områdene har et flateinnhold på 1,75 millioner kvadratkilometer og en befolkning på nesten seks millioner, hvorav 4,5 millioner i Russland. Byer med over 100 000 innbyggere finnes bare på den russiske siden, der Arkhangelsk er størst med om lag 350 000 innbyggere.

Foruten de fire involverte statene undertegnet også Danmark, Island og EU-kommisjonen Kirkeneserklæringen. Disse er sammen med Russland, Finland, Sverige og Norge medlemmer av Barents Euro-Arktiske Råd (Barentsrådet), der Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Storbritannia og USA har observatørstatus. Formannskapet er toårig og går på omgang mellom Finland, Norge, Russland og Sverige.

Foruten i det mellomstatlige Barentsrådet, foregår samarbeidet på interregionalt nivå gjennom Barents regionråd (Regionrådet). Tretten regionale enheter utgjør Regionrådet sammen med representanter for de tre urfolkene i regionen, samer, nentser og vepsere.

Flere arbeidsgrupper er opprettet under Barentsrådet og Regionalrådet og i samarbeid mellom dem. Det er i disse arbeidsgruppene mye av det konkrete arbeidet i Barentssamarbeidet skjer. Under Barentsrådet er det arbeidsgrupper for økonomisk samarbeid, skogindustri, toll, miljø, transport og redningstjenester.

Under Regionalrådet er det arbeidsgrupper for miljø, transport og logistikk samt investeringer og økonomisk samarbeid. Felles under Barentsrådet og Regionalrådet er det arbeidsgrupper for helse- og sosialspørsmål, inkludert barnevern og tuberkulosebekjempelse. Andre felles arbeidsgrupper dekker forskning og utdanning, energi, kultur, turisme og ungdom. Arbeidsgruppa for urfolksspørsmål, som ble opprettet av Regionrådet i 1993, har i tillegg en rådgivende funksjon overfor begge rådene.

Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes med tre lokalkontorer på russisk side har eksistert siden 1993, og tilrettelegger de norsk-russiske samarbeidsprosjektene i norsk og russisk del av Barentsregionen. Det er eid av Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner, og fordeler midler til rundt 200 prosjekter hvert år. Den internettbaserte nyhetstjenesten BarentsObserver ble drevet av Barentssekretariatet fram til høsten 2015. Det Internasjonale Barentssekretariatet i Kirkenes ble etablert i 2008 og bistår de multilaterale aktivitetene i Barentsregionen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. august 2016 skrev Martin Paulsen

Jeg lurer på om omtalen av Barentssekretariatet må endres. Ble det ikke et brudd mellom sekretariatet og redaksjonen for Barents Observer etter konflikten i fjor?

25. august 2016 svarte Erik Bolstad

Tusen takk for at du sa i frå, og orsak for seint svar.

Vi har oppdatert artikkelen no. Dette var ei opplysning som låg såpass godt gøymd i artikkelen at forfattaren kanskje ikkje oppdaga det då artikkelen vart revidert tidlegare i år. Godt oppdaga av deg! Tusen takk!

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.