Nenetsenes autonome område

Nenetsområdets flagg side om side med det russiske.
Elva Petsjora

Nenetsenes autonome område er et føderasjonssubjekt i Den russiske føderasjonen. Nenetsenes autonome område inngår samtidig i Arkhangelsk fylke (oblast). Flatemålet er 176 700 kvadratkilometer. Innbyggertallet er 44 110 (2020), noe som gjør området til Russlands minste føderasjonssubjekt (delstat). I følge den siste folketellingen (2010) er 63,3 prosent etniske russere, 17,8 prosent nenetser og 8,7 prosent komier. Hovedstaden er Narjan-Mar med 24 800 innbyggere (2019).

Faktaboks

også kjent som:

N’enetskij avtonon’omyj ‘okrug (russisk) og Nenjotsije avtonomnoj ŋokruk (nentsisk).

Nenetsenes autonome område tilhører Den nord-vestlige føderale krets. Tidssonen er det samme som for Moskva, UTC+3. Området inngår i Barentsregionen.

Natur

Territoriet er for det meste flatt og myrlendt og utgjøres av 77 prosent av tundra og 15 prosent skogtundra (overgangen mellom tundra og tajga). Helt i øst og helt i vest er det fjell. Området grenser mot Nordishavet. De to store øyene, Kolgujev og Vajgatsj, inngår i området. Elva Petsjora renner gjennom området. Klimaet er subarktisk. Mesteparten av den autonome området ligger nord for polarsirkelen.

Næringsliv

Det kalde klimaet med permafrost gjør at jordbruk ikke har vært noen levevei i Nenetsenes autonome område. De få innbyggerne har levd av reindrift, pelsdyrjakt og fiske. En begrenset produksjon av olje og gass ble påbegynt i slutten av 1980-årene etter at det hadde blitt påvist rike forekomster. Siden årtusenskiftet har denne produksjonen vokst raskt, og i 2008 var området på førsteplass blant russiske føderasjonssubjekter målt etter BNP per capita, en posisjon den har beholdt siden. Russlands hittil eneste offshoreplattform for oljeproduksjon, Prirazlomnaja, ligger utenfor kysten av nenetsenes område. Utenlandsk oljeindustri, også norsk, har vist sterk interesse for oljeforekomstene. De er igangsatt flere samarbeidsprosjekter med utenlandske selskaper. Equinor har en stor andel av Kharjaga-feltet, hvor selskapet har vært tilstede siden 1996. En utskipningsterminal for petroleum ved havet ved Varandej er i virksomhet siden 2001.

En del av de etniske nenetsere livnærer seg fremdeles på tradisjonell vis ved reindrift, fangst og fiske. Særlig reindriften er sårbar for olje- og gassvirksomheten. I tillegg skaper klimaendringene vansker for reinsdyra ved at det der det før var permafrost nå er uframkommelig om sommeren.

Hele området ligger innenfor det som regnes som Det høye nord (Krajnyj sever), der innbyggerne nyter godt av blant annet et «nordlig lønnspåslag» (severnaja nadbavka), ekstra feriedager og pensjonsfordeler.

Historie

"Velg arbeidere til urfolksrådet! Ikke slipp inn sjamaner og kulaker!". Plakat fra sovjetperioden.

Området har vært bebodd siden steinalderen. Russere fra Novgorod-republikken (1100- til 1400-tallet) kom fra Novgorod til Petsjora-elvas nedre løp, drev handel med de lokale og tok etter hvert kontroll over området. Hva slags etnisk gruppe de opprinnelige innbyggerne var, er ukjent. Det er omstridt når nenetsene kom til området. En russisk festning – Pustosjorsk – ble etablert i 1499-av Moskvariket, som Novgorod hadde blitt en del av. Pusosjorsk lå om lag 20 kilometer fra dagens Narjan-Mar.

Narjan-Mar ble administrasjonssenter for nenetsområdet i 1932.

I oktober 1941, under Den store fedrelandskrigen (i vestlige land kalt Østfronten), ble det anlagt en militærflyplass i Narjan-Mar, som ble brukt til overvåkningsflygning i Arktis.

I tråd med sovjetmyndighetenes politikk for å tildele etniske grupper territorier, ble Nenetsenes område opprettet i 1929 innenfor den mye større Nordterritoriet (Severnyj kraj) med Arkhangelsk som hovedsete. Året etter fikk området benevnelsen nasjonalt område, noe som i 1977 ble omgjort til autonomt område. I årene rundt oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, var det mange regioner som forsøkte å få mer indre selvstyre. I Nenetsområdet vedtok den folkevalgte forsamlingen i 1990 å gå inn for å opprette en egen republikk innad i Russland, på linje med for eksempel Karelia og Tatarstan. Dette ble det ikke noe av, men i 1993 fikk området den statusen det har i dag – som føderasjonssubjekt (delstat) – i Den russiske føderasjon. Ordningen med at Nenetsenens autonome område både inngår i et annet føderasjonssubjekt (Arkhangelsk oblast) og er et eget føderasjonssubjekt fører til en del komplikasjoner når det gjelder ansvarsfordeling og skatteinntekter. Forsøk fra myndighetene i Arkhangelsk på å få mer kontroll over Nenetsområdet har blitt møtt med sterk motstand i Nenetsområdet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg