Faktaboks

Baia Mare
ungarsk Nagybánya, tysk Frauendorf
Etymologi

Omdanning til rumensk fra ungarsk Nagybánya, stor gruve

Uttale
bˈaia mˈare
Baia Mare
Gamlebyen i Baia Mare med Frihetsplassen og den reformerte kirken med rød tårnhjelm. Bildet er tatt fra Stefanstårnet.
Baia Mare
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Kirkeinteriør i Baia Mare
Maria himmelfartskatedralen (Catedrala Adormirea Maicii Domnului) i Baia Mare stod ferdig i 1911. Den ble reist av det gresk-katolske (unerte) kirkesamfunnet, som ble forbudt under kommunismen. De unerte har etter kommunismens fall krevd å få den tilbake fra den ortodokse kirken.
Kirkeinteriør i Baia Mare
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Tårn
Det 40 meter høye Stefanstårnet i Baia Mare skriver seg fra 1400-tallet. Det er restaurert og er blitt en av byens fremste turistattraksjoner.
Tårn
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Baia Mare er en by i Maramureș-distriktet i det nordvestlige Romania. Byen ligger 225 meter over havet, cirka 100 kilometer nord for Cluj-Napoca.

Avstanden til București er cirka 400 kilometer (veiavstand cirka 600 kilometer). Til grensen mot Ukraina er det cirka 40 kilometer, til grensen mot Ungarn cirka 60 kilometer. Byen har 144 400 innbyggere (2020) og er fylkeshovedstad i Maramureș.

Baia Mare ligger i en senkning med samme navn som byen (Depresiunea Baia Mare) og er på flere kanter omgitt av fjell over 1000 meter over havet, noe som beskytter byen mot kalde vinder fra nordøst og gir den et mildt klima. Elva Săsar renner gjennom byen.

Tradisjonelt har flertallet av innbyggerne vært ungarere, men etter andre verdenskrig har det vært flest rumenere. Byen er første gang dokumentert i 1329.

Økonomi og næringsliv

Nedlagt gruveanlegg
Fra det nedlagte gruveanlegget i Nistru i omegnen av Baia Mare.
Nedlagt gruveanlegg
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Helt siden middelalderen har Baia Mare vært kjent som gruvesentrum. I områdene rundt byen har det vært utvunnet gull, sølv, bly, kobber, mangan, sink og salt både mens byen var under ungarsk, østerriksk og rumensk styre.

På 1900-tallet ble Baia Mare i stigende grad en industriby med store produksjonsbedrifter med tilknytning til gruvesektoren eller innen andre bransjer som trevare og konfeksjon. Denne utviklingen skjøt fart under det kommunistiske styret etter andre verdenskrig og førte med seg en kraftig befolkningsvekst. Etter kommunismens fall i 1989 ble det etter hvert vanskeligere både for gruvedriften rundt byen og storindustrien i byen.

Gruvedriften er nå opphørt, og det meste av storindustrien er også lagt ned. Nedleggelsen av mange økonomiske kjernevirksomheter har ført til nedgang i folketallet, til arbeidsløshet, og til at mange arbeidere måtte finne seg usikre og tilfeldige jobber til dårlig betaling. Det er i de senere årene likevel opprettet en del nye bedrifter, også med utenlandsk kapital, blant annet en møbelfabrikk. Dessuten har varehandel vært en vekstnæring med flere nye store kjøpesentre som får kunder fra et større omland.

Med sin historiske bygningsarv og et gunstig klima har Baia Mare gode forutsetninger for turisme. Byen har tradisjoner med turisme fra tidlig på 1900-tallet. Etter at tungindustrien etter hvert ble lagt ned fra rundt 2000, har turisme blitt stadig viktigere.

Bybeskrivelse

Baia Mare
Eldre og nyere boligbebyggelse i Baia Mare. Utsikt fra Stefanstårnet.
Baia Mare
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Kirke i Baia Mare
Den evangelisk-lutherske kirken i Art Nouveau-stil i Baia Mare stod ferdig i 1912.
Kirke i Baia Mare
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Store deler av byen har kvartaler med lav, eldre bebyggelse. I etterkrigstiden, da industrialiseringen ble mer intens, ble det reist tidstypiske boligblokker i utkanten. Det er også betydelige næringsområder, der industrien tidligere dominerte. Som et monument over den industrielle storhetstiden står fortsatt Romanias høyeste byggverk, en fabrikkpipe på 350,5 meter, bygd i 1995 for å redusere forurensningene fra et kjemisk kombinat som siden er nedlagt. Diameteren på toppen er ni meter.

Byens historiske sentrum rundt den store Frihetsplassen (Piața Libertății) er godt bevart med mange bygninger fra 1500- til 1700-tallet og flere fotgjengersoner. Et landemerke er det 40 meter høye Stefanstårnet fra 1440-årene, som opprinnelig var knyttet til en romersk-katolsk katedral som brant ned på 1700-tallet. Tårnet er restaurert og tilgjengelig for publikum. Flere kirker i byen er av arkitektonisk og historisk interesse, som den reformerte kirken i nyklassisk stil fra begynnelsen av 1800-tallet (ungarskspråklig). Den røde tårnhjelmen er et visuelt symbol for byen på linje med Stefanstårnet. Den evangelisk-lutherske kirken fra 1912 er bygd i Art Nouveau-stil (ungarsk- og tyskspråklig).

Religion

De historiske kirkebyggene avspeiler at byen i mange hundre år var dominert av ungarere, selv om rumenerne var i flertall i landdistriktene omkring. Etter innlemmelsen i Romania etter første verdenskrig økte andelen av rumenere innenfor bygrensene, og med den kraftige industrialiseringen og befolkningsveksten etter andre verdenskrig er rumenerne blitt den dominerende folkegruppen. Ved folketellingen i 1930 var det 48 prosent rumenere, 35 prosent ungarere, 14 prosent jøder og én prosent tyskere. Ved folketellingen i 2011 var det 84 prosent rumenere, tolv prosent ungarere, tre prosent romer og under én prosent tyskere. Jødene ble i 1944 deportert til Auschwitz og drept.

En stor synagoge fra 1885 er bevart og restaurert etter 2010. Det fins flere rumensk-ortodokse kirker i byen, som også har et ortodoks bispesete. En ny, stor katedral for de ortodokse har vært under oppføring siden 1990-årene, men er bare delvis tatt i bruk (Trefoldighetskirken). Som katedral (bispekirke) skal den erstatte Maria himmelfartskirken fra 1911, som var den gresk-katolske (unerte) kirkes katedral før det kirkesamfunnet ble tvangssammensluttet med den ortodokse kirken og forbudt under kommuniststyret. Kravet om å tilbakeføre kirken til de unerte er avslått av de ortodokse. Saken har versert i rettsvesenet uten å ha funnet en løsning.

Kunst og kultur

I Baia Mare er det et teater med egen dukketeateravdeling. Byen har flere museer, blant annet et fylkesmuseum for historie og arkeologi, et mineralogisk museum, et museum for etnografi og folkekunst, også med en friluftsavdeling, et planetarium og et kunstmuseum.

Malerkunst

Maleri av Simon Hollósy
"Høystakk" av Simon Hollósy. Han var sentral i kunstnerkolonien i Baia Mare, gjerne kalt Nagybánya-skolen. Bildet tilhører Kunstmuseet i Baia Mare.
Av .

Malerkunsten har spesielle tradisjoner i Baia Mare, og kunstmuseet avspeiler det. Fra 1896 organiserte maleren Simon Hollósy sommerskoler for unge kunstnere der friluftsmaleriet stod sentralt. Det utviklet seg etter hvert en kunstnerkoloni som fikk stor betydning for ungarsk kunst, byen tilhørte da Østerrike-Ungarn, etter hvert også for rumensk kunst. Den er gjerne blitt omtalt med byens ungarske navn, Nagybánya-skolen, men også med byens rumenske navn. Baia Mare har derfor ikke bare hatt ry på seg som gruveby, men også som kunstnerby.

Utdanning

Det er flere høyere utdanningsinstitusjoner i byen. På 1800-tallet ble det opprettet en fagskole for gruvedrift. Den ble i mellomkrigstiden videreført som ingeniørutdanning. I 1991 fikk Baia Mare sitt eget universitet bygd på denne tradisjonen og på lærerutdanningen i byen, fra 1996 med navnet Nord-Universitetet. Fra 2012 ble dette universitetet slått sammen med Det tekniske universitetet i Cluj-Napoca og avdelingen i Baia Mare betegnet som universitetssentrum.

Samferdsel

Baia Mare er et veiknutepunkt og er tilknyttet jernbanenettet med forbindelser blant annet til București, Cluj-Napoca, Timișoara og Satu Mare. Det er også en flyplass ti kilometer vest for byen med beskjeden trafikk.

Historie

Historisk museum i Baia Mare
Fylkesmuseet for historie og arkeologi i Baie Mare dekker utviklingen i området fra de eldste tider til gruve- og industrialderen.
Historisk museum i Baia Mare
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Den eldste historien

Opplysningene om hvordan byen ble grunnlagt, er usikre. Det er likevel vanlig å regne med at tyske innvandrere invitert av den ungarske kongen på 1100-tallet stod for den første bymessige bosettingen under navnet Neustadt. Senere er Frauenbach det mest brukte navnet på tysk. Det tilsvarer det latinske Rivulus Dominarum (kvinnebekken), som er dokumentert fra 1329. Gruvedriften var sentral for byen, og fra slutten av 1500-tallet er også det ungarske Nagybánya (stor gruve) kjent, som overført til rumensk ble Baia Mare. Med utvinningen av edle metaller som gull og sølv hadde byen en viktig posisjon i det ungarske kongedømmet og fra 1867 i Østerrike-Ungarn. Etter første verdenskrig tilhørte byen fra 1918 Romania.

Andre verdenskrig og Holocaust

Synagoge
Synagogen i Baia Mare ble reist i 1885. Etter at det gamle ungarske forbudet mot jøder i gruvebyer ble opphevet i 1848, fikk byen etter hvert en betydelig jødisk befolkning. I mellomkrigstiden sluttet mange seg til sionismen. Det store flertallet av jødene ble drept i Holocaust i 1944. Synagogen er fortsatt i funksjon for de få jødene som bor i byen.
Synagoge
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Under andre verdenskrig var denne delen av Romania etter tysk-italiensk diktat avstått til Ungarn fra 1940 til 1944. I 1944 ble den betydelige jødiske minoriteten fra byen og omlandet samlet i to ghettoer som en forberedelse til at over 5000 mennesker i mai-juni ble sendt til Auschwitz i to transporter for å bli utryddet. Adolf Eichmann spilte en hovedrolle i utryddelsen av jødene på ungarsk-kontrollert territorium. Lokalt i Baia Mare ble prosessen gjennomført av de ungarske myndighetene med assistanse fra den antisemittiske Pilkors-bevegelsen i byen.

Industrialisering og avindustrialisering

Industrialisering utover de gamle bymessige håndverkstradisjonene begynte på slutten av 1800-tallet, og ble kraftig forsterket under det kommunistiske styret etter andre verdenskrig, noe som skapte mange nye arbeidsplasser og økt folketall. Etter kommunismens fall satte en kraftig avindustrialisering inn. Ulike typer av forurensning i jord, vann og luft har preget byen og omegnen både i den kommunistiske epoken og senere.

Cyanidutslippet i 2000

I 2000 skjedde en av de største økologiske katastrofene i nyere europeisk historie da det ved et demningsbrudd rant ut cirka 100 000 kubikkmeter cyanidholdig spillvann fra en dam ved en gullgruve eid av et australsk-rumensk selskap. Utslippet inneholdt en rekke tungmetaller, særlig kobber, men også bly, sink med mer. Flere elver ble kraftig forurenset. Det forgiftede vannet ble ført fra Săsar til Lăpuş, Someş og videre til Tisza (bielv til Donau). Langt inn i Ungarn døde det meste av fisk i de berørte elvene. Andre deler av næringskjeden ble også rammet, likeså drikkevannskilder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg