Kjell Venås, norsk språkforsker. Lærerprøven ved Volda offentlege lærarskule 1954. Cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1960 med hovedfag i morsmål med gammelnorsk og engelsk og lærerprøven som bifag. Dr.philos. 1967. Universitetslektor i nordisk språkvitenskap 1966–69, dosent 1970 og professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1971–97, i professoratet som Marius Hægstad, Sigurd Kolsrud og Olav T. Beito hadde hatt før ham.

Kjell Venås er sin generasjons fremste norske nordist, både målt i omfang av vitenskapelig produksjon og faglige bredde. Hans bibliografi teller godt over 300 arbeider, blant dem en rekke monografier. Han var også sentral i normeringsarbeidet i Norsk språkråd gjennom flere årtier, hvor han var talsmann for en moderat tradisjonalisme.

Venås’ vitenskapelige produksjon omfatter særlig arbeider om nynorsk og norske dialekter, språksosiologi og en rekke biografier om forgrunnsfigurer i målbevegelsen og norsk språkvitenskap. Doktoravhandlingen Sterke verb i norske målføre (1967) og «oppfølgeren» Linne verb i norske målføre (1974), begge med undertittelen Morfologiske studiar, gjør grundig greie for bøyningen av hhv. sterke og svake verb i de norske dialektene på bakgrunn av det omfattende materialet som er samlet inn til Norsk Målførearkiv og Norsk Ordbok. Dette er uunnværlige referanseverker for alle som arbeider med morfologien til norske verb. Avhandlingen Adjektivsuffikset germansk -ga- i norrønt. Med eit tillegg om utviklinga i nyare mål (1971) har et mer historisk siktemål, hvor Venås undersøker adjektivene på norrønt -igr og -ugr, deres morfologi og semantikk og språkhistoriske opphav. Av andre arbeider om nynorsk og norske dialekter kan nevnes en nynorsk grammatikk (Norsk grammatikk. Nynorsk, 1990) og en større monografi om Venås’ barndoms dialekt, Hallingmålet (1977), som også henvender seg til et større publikum.

Venås har alltid fulgt nøye med på det som rører seg på forskningsfronten, og har vist en formidabel evne til nyorientering. Det er således betegnende at da språksosiologien eller sosiolingvistikken fenget yngre forskere i Norge fra 1970-årene av, var det Venås som skrev den første innføringsboken i denne disiplinen, Mål og miljø. Innføring i språksosiologi eller sosiolingvistikk (1982, 3. utg. 1991). I boken gir Venås en bred oversikt over feltet slik det hadde vokst frem i USA og flere vesteuropeiske land, og han trekker inn tilsvarende problemfelter fra vårt eget land, som forholdet mellom bokmål og nynorsk og det noe spesielle forholdet mellom standardspråk og dialekter.  Også innenfor navneforskningen har Venås markert seg, med to bind i serien Norske innsjønamn , som Gustav Indrebø i sin tid grunnla. Venås har her skrevet om innsjønavnene i fylkene Hedmark (1987) og Telemark (2002). Nevnes må også  Den fyrste morgonblånen (1990), en språkhistorisk kildesamling av tekster på norsk fra dansketiden, som også har kulturhistorisk interesse. Særlig i senere år har Venås skrevet mange biografier om forgrunnsfigurer i målbevegelsen og norsk språkforskning. Først ute var bøkene om norskfilologene Gustav Indrebø og Marius Hægstad, For Noreg og Ivar Aasen. Gustav Indrebø i arbeid og strid (1984) og I Aasens fotefar. Marius Hægstad (1992). Så fulgte en bredt anlagt biografi om Ivar Aasen i Aasen-året, Då tida var fullkomen. Ivar Aasen (1996), på nærmere 700 sider. Siden har Venås skrevet bøker om landsmålsprofessoren Sigurd Kolsrud (2005) og ordboksmannen Hans Ross (2009) og en lengre artikkel om Olav T. Beito. Venås har med dette skrevet biografier om alle sine forgjengere i det såkalte «landsmålsprofessoratet» som ble grunnlagt med utnevnelsen av Marius Hægstad i 1899.

Venås var medlem av Norsk språkråd i årene 1980–2000 og var leder av nynorskseksjonen i fagnemnda 1980–96. Her var Venås en talsmann for en stabil norm i nynorsk som et vilkår for språkets overlevelse. Jarle Bondevik siterer i NBL Venås på at det er frigjørende «å vekse inn i eit skriftmål som ber med seg ein rikdom av kulturoppleving, målkunnskap og stilkjensle frå mange som har skrive nynorsk før oss». Venås har også markert seg gjennom konsekvent bruk av et velpleiet nynorsk normaltalemål.

Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo fra 1974 og av Kungliga Gustav Adolfs Akademien i Uppsala frå 1988.

  • Utdypning (NBL-artikkel)
  • Kjell Venås: Målvitskap og målrøkt. Festskrift på 70-årsdagen 30. november 1997. Red. Andreas Bjørkum, Botolv Helleland, Eric Papazian og Lars S. Vikør. Oslo, 1997. ISBN 82-7099-291-7.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.