Næringsgrunnlaget i Kvænangen er tradisjonelt basert på fiske og jordbruk, men begge næringene har som i landet for øvrig gått sterkt tilbake, og utgjorde i 2015 bare seks prosent av kommunens arbeidsplasser. I dalene og rundt fjordbotnene har Kvænangen mektige lag av fruktbar jord, og kommunen har ellers en del furuskog i dalene. Klimaet begrenser jordbruket til fôrproduksjon med husdyrhold.
Fiskeflåten består for en stor del av mindre fartøyer som driver fiske i fjorden. En del båter deltar også i fiske på bankene utenfor Troms og på Finnmarkskysten. Torsk, og dernest sei, er viktigste fiskeslag, og rekefiske har en viss betydning. I 2015 ilandførte fartøyene hjemmehørende i Kvænangen fangster til en førstehåndsverdi på i alt 11,6 millioner kroner. En betydelig del av fangstene ilandføres utenfor kommunen. I perioden 1984–2022 var det flere fiskeoppdrettsanlegg i Jøkelfjorden.
Industrien i kommunen er beskjeden og omfatter fem prosent av kommunens arbeidsplasser, ni prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og vann- og kraftproduksjon/renovasjon (2015). Industrien er i det alt vesentlige rettet mot fiskets behov (næringsmiddel-, tekstil- og verkstedindustri). Det er et relativt nytt, kommunalt industriområde i Burfjord.
Turisttrafikken, som i stor grad er basert på friluftslivsaktiviteter, både i fjellområdene og ved sjøen, er i vekst, og ni prosent av arbeidsplassene i kommunen er i varehandel/serverings- og overnattingsvirksomhet (2015).
Kvænangen har en relativt beskjeden kraftproduksjon. Det er per 2016 utbygd i alt fem kraftverk i kommunen med en samlet maskininstallasjon (maksimal ytelse) på 76 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 325 gigawattimer (GWh). Største enkeltverk er Kvænangsbotn (i drift fra 1965) med 44 megawatt (MW) og 198 GWh. Dette verket har også den største fallhøyden, 310 meter. Flere av vassdragene i kommunen – for eksempel Storelva, Badderelva, Kvænangselva med Bađajohka, Návetjohka – er varig vernet.
Av Kvænangens bosatte yrkestakere har 28 prosent arbeid utenfor kommunen (2016), i alt elleve prosent i de tre nabokommunene Alta, Nordreisa og Loppa og fem prosent i Tromsø.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.