Nitrogenkretsløpet er en beskrivelse av hvordan nitrogen beveger seg mellom levende organismer, atmosfæren, vann og jorda.

Faktaboks

Også kjent som

nitrogensyklus

Planter og bakterier tar opp i seg (assimilerer) nitrogen i form av ammonium og bygger det inn i organiske forbindelser. Dyr spiser planter og andre dyr som allerede har laget nitrogenforbindelser. Deretter skiller de ut nitrogen i form av ammonium, urea eller urinsyre for å unngå forgiftning med ammonium. Bakterier, aktinobakterier, sopp og mikroorganismer deltar i nedbrytningen av nitrogenforbindelser.

Det er en nær tilknytning mellom nitrogenkretsløpet og karbonkretsløpet. Se biologisk støkiometri.

Eksempel på kretsløp

I havet tar planteplankton opp nitrat og omdanner det til ammonium. Planteplankton bygger ammonium inn i organiske forbindelser i planktonet. Videre i næringskjeden blir planteplankton spist av dyreplankton. Dyreplankton blir spist av fisk, og sjøfuglene bringer fisk fra havet til ungene på fuglefjellet. Avføringen fra fuglene inneholder nitrogen og andre stoffer som kan brukes av planter som vokser i nærheten. På denne måten beveger nitrogenet seg gjennom flere ledd i næringskjeden.

Menneskelig påvirkning

Nitrogenkretsløpet blir påvirket av menneskelig aktivitet gjennom at vi henter ut nitrogen fra lufta og gjør det om til gjødsel. Vi lager også store utslipp nitrogenoksider (NO x) når vi forbrenner fossilt brensel, spesielt i dieselbiler og skipstrafikk. NOx blir oksidert i atmosfæren til nitrat som avsettes via nedbøren. Nitrogenoksider inngår også i dannelse av ozon og smog nær bakken. Flyktig ammoniakk (NH3) blir produsert fra husdyr, samt fra utslipp fra kjøleanlegg.

Omsetning

De viktigste uorganiske nitrogenforbindelsene er:

Ikke alle disse stoffene kan brukes umiddelbart av for eksempel planter. Nitrogen må derfor omsettes via kjemiske reaksjoner som kalles biologiske redoksreaksjoner. Noen av de viktigste av disse prosessene er nitrogenfiksering, ammonifisering, nitrogenassimilasjon, nitrifikasjon, denitrifikasjon og anaerob ammoniumoksidasjon.

Binding av nitrogen fra atmosfæren (nitrogenfiksering)

I lufta forekommer nitrogen som dinitrogen (N2). Det er en gass som består av to nitrogenatomer bundet sammen med en sterk trippelbinding. Den sterke bindingen gjør at nitrogengass ikke så lett reagerer med andre stoffer. Det trengs store mengder energi for å bryte bindingen. Gjennom nitrogenfiksering brytes denne bindingen, slik at nitrogenet blir tilgjengelig i andre former.

Nitrogenfiksering kan foregå på tre ulike måter: I atmosfæren, i industrien eller i bakterier.

I atmosfæren

Når det lyner i atmosfæren, oppstår det så mye energi at nitrogen og oksygen kan danne nitrogenoksider. Disse nitrogenoksidene kan deretter oksideres videre i atmosfæren til nitrat som faller ned med nedbøren.

Elektrisk lysbue virker etter samme prinsipp som lyn, og ble brukt i Birkeland-Eydes prosess for produksjon av nitrogenoksider, videre oksidert og omdannet til nitratgjødsel.

I industrien

I industrien kan nitrogenfiksering gjøres med Haber-Bosch-prosessen. Dette brukes i produksjon av ammoniakk og ammoniumgjødsel i en reaksjon mellom dinitrogen (N2) og hydrogen (H2) som blir til ammoniakk (NH3).

Urea laget fra ammoniakk og karbondioksid blir brukt som gjødsel i blant annet barskog og rismarker.

Kunstgjødsel som brukes i landbruket tilfører store mengder nitrogen til nitrogensyklus. Overskudd av nitrat som ikke tas opp av plantene kan gi avrenning til vann og vassdrag med tilhørende eutrofiering, samt giftige nitrater i drikkevann.

I bakterier

Enkelte bakterier har et enzym som kalles nitrogenase. Ved hjelp av dette enzymet omdanner bakteriene N2 til ammonium eller ammoniakk. Selv om atmosfæren inneholder 78 prosent nitrogen (N2) er det bare noen få bakterier som kan unytte N2 direkte som nitrogenkilde. Eksempler er frittlevende nitrogenfikserende bakterier er Azotobacter, noen anaerobe fotosyntetiske bakterier, blågrønnbakterier og aktinobakterier i slekten Frankia.

Blågrønnbakterien Trichodesmium og proklorofytter er viktige kilder til biotilgengelig nitrogen i havet.

Frigjøring av nitrogen til atmosfæren

Nitrogenet fra ammonium og nitrat kan omdannes til nitrogengass gjennom anaerob oksidasjon og denitrifikasjon. Dette gjør at nitrogengassen kommer tilbake til atmosfæren igjen.

Denitrifikasjon er en anaerob reduksjon hvor to molekyler nitrat eller nitritt blir omdannet til nitrogen med NO og N2O som mellomprodukter.

Denitrifikasjon krever flere ulike enzymer. Bakterien Paracoccus denitrificans er eksempel på en bakterie som har enzymene som skal til: nitratreduktase, nitrittreduktase, nitrogenoksidreduktase og dinitrogenoksidreduktase.

Mellomproduktet N2O er en drivhusgass og blir dannet i denitrifikasjon. Denitrifikasjon med nitratreduserende bakterier brukes til å minske mengden nitrat i renseanlegg for kloakkvann.

Nitrifikasjon

Både bakterier og planter kan utnytte ammonium eller ammoniakk dannet fra nitrogenfiksering. Imidlertid er det flere bakterier som utnytter energien i ammonium ved å oksidere det til nitritt eller nitrat. Slik oksidering kalles nitrifikasjon.

Nitrifikasjon skjer i økosystemer i vann og jord med tilgang til oksygen. Bakteriene tar utgangspunkt i nedbrytning av organisk stoff. Dette har stor betydning for vekst av planter, alger og planteplankton.

Nitrifikasjon er avhengig av oksygen og skjer i to trinn som er avhengig av ulike bakterier. Ammonium blir først oksidert til nitritt og deretter til nitrat. Oksidasjonen frigir kjemisk energi og reduksjonkraft som bakteriene bruker til å redusere karbondioksid.

Reaksjonene hemmes av lite oksygen og lav pH. Det betyr at nitrifikasjon skjer i svært liten grad i sur jord (podsol) og i sumpområder og bunnsedimenter med lite oksygen. Nitrifikasjonen går effektivt i varm, godt gjennomluftet moldjord eller brunjord.

Nitratreduksjon

Nitratreduksjon er den kjemiske prosessen hvor nitrat omdannes til ammonium.

Det er to hovedtyper nitratreduksjon: assimilatorisk og dissimilatorisk.

Dissimilatorisk nitratreduksjon

Dissimilatorisk nitratreduksjon til ammonium foregår gjennom anaerob celleånding. Bakteriene som gjør dette oksiderer organisk materiale og bruker nitrat som elektronakseptor.

Nitrat (\(\ce{NO3^{-}}\)) omdannes til nitritt (\(\ce{NO2^{-}}\)) som videre omdannes til ammonium (\(\ce{NO4+}\)).

Til forskjell fra denitrifikasjon bevarer dissimilatorisk nitratreduksjon nitrogen i en lett biotilgjengelig form.

I tillegg til prokaryoter (bakterier) finnes det noen eukaryote celler (diatomeer, foraminiferer, ciliater og sopp) som kan lagre nitrat i cellene og bruke det.

Assimilatorisk nitratreduksjon

Gjennom assimilatorisk nitratreduksjon i planter og bakterier blir nitrat omdannet til ammonium som deretter kan tas opp i aminosyrer og derfra inngå i andre organiske nitrogenforbindelser i organismene.

Nitrat reduseres til ammonium i en totrinnsreaksjon ved hjelp av enzymene nitratreduktase og nitrittreduktase.

Opptak av ammonium i organiske forbindelser

Uorganisk nitrogen i form av ammonium bygges inn i organiske forbindelser hos planter og bakterier som aminosyrene glutamin og glutamat. Nitrogenet kan deretter overføres til andre aminosyrer og brukes til å lage DNA og andre forbindelser som inneholder nitrogen.

Slikt opptak av ammonium (assimilasjon) skjer i to trinn via enzymene glutaminsyntetase og glutamatsyntase. Glutaminsyntetase katalyserer omdanning av glutamat til glutamin i en ATP-avhengig reaksjon.

I det neste trinnet katalyserer enzymet glutamatsyntase overføringen av amidgruppen fra glutamin til 2-oksoglutarat.

Ammonium som er blitt tatt inn i glutamat, kan overføres til andre ketosyrer via transaminering hvor det dannes andre aminosyrer som inngår i den nitrogenmetabolismen.

Dyr og planter i nitrogensyklus

Primærprodusentene planter, alger og planteplankton tar opp nitrat og/eller ammonium og bygger nitrogen inn i organiske nitrogenforbindelser. Nitrogen er en viktig vekstbegrensende faktor for landplanter og planteplankton i havet.

Når landplanter tar opp nitrat fra jorda, gjør de samtidig jorden mindre sur (mer basisk). Når de derimot tar opp ammonium, gjør de jorda surere.

Mange planter kan bruke både ammonium og nitrat som nitrogenkilder i tillegg til urea og aminosyrer. Hos andre planter, som for eksempel bygg, erter, tomat og andemat, er ammonium giftig.

Primærkonsumenter som grasetere på land og dyreplankton i vann bruker de organiske nitrogenmolekylene laget av primærprodusentene. Likevel må ammonium fra protein og DNA i maten må fjernes fra kroppen for å unngå at ammonium hoper seg opp og gir forgiftning. Hos dyr blir nitrogen utskilt som avfallsstoff. Vannlevende dyr skiller ut ammonium i vannmassene, hvor det blir fortynnet.

Ammonium kan også omdannes til urea i ureasyklus og/eller urinsyre som deretter kan skilles ut med urin og avføring.

Hos krypdyr, fugler og insekter blir overskudd av nitrogen utskilt som urinsyre.

De fleste pattedyr, men ikke mennesker, har enzymet urikase. Dette er en oksygenase som kan oksidere urinsyre (urat) til det mer lettløselige allantoin.

I nedbrytning av organisk materiale fra planter og dyr deltar bakterier og sopp i leveområder både med og uten oksygen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg