glutamin

Glutamin produseres i leveren, lungene, tverrstripet muskulatur og fettvev. Glutamin kan dannes fra α-ketoglutarat, som er et mellomprodukt i sitronsyresyklusen. Enzymet glutamat-dehydrogenase fester en aminogruppe til α-ketoglutarat, slik at glutamat dannes. Glutamin kan lages fra glutamat ved at enzymet glutamin-syntetase bytter ut syregruppen i glutamats sidekjede med en amidgruppe. Denne prosessen kan også gå den andre veien; glutamin omdannes til glutamat ved hjelp av enzymet glutaminase. Aminogruppen fjernes fra glutamat ved hjelp av enzymet glutamat-dehydrogenase, slik at det dannes α-ketoglutarat og ammoniakk.

I nedbrytningen av proteiner fjernes aminogruppen i aminosyren som ammoniakk. Ammoniakk er giftig for cellen dersom det hoper seg opp. Ammoniakk settes inn i glutamin ved hjelp av glutamin-syntetase, og fraktes i blodet til leveren, der det avgiftes via flere biokjemiske reaksjoner til urea. Urea er ikke giftig og kan fraktes i blodet til nyrene, der det skilles ut som urin.

Glutamin er et utgangsstoff for proteiner, andre aminosyrer, nukleinsyrer og kofaktorer som NADH. Glutamin er også mellomprodukt for produksjon av nevrotransmitterne, glutamat og GABA.

Glutamins sidekjede har en amidgruppe. Amidgruppen kan lett spaltes av, noe som er viktig for glutamins rolle som mellomprodukt og transportør av ammoniakk . Sidekjeden er polar, noe som gjør at den tiltrekker seg vann (den er hydrofil) og kan danne hydrogenbindinger med vann. Glutamin opptrer derfor ofte på overflaten av vannløselige proteiner.

Kjemisk formel: NH₂-OC-CH₂-CH₂-CH(NH₂)-COOH

Molekylvekt: 146,15 kDa

• aminosyrer
• proteiner
• proteinsyntese
• enzymer
• stoffskiftet