ammonifisering

Bakterier og sopp kan assimilere ammonium og bruke det til egen vekst, mens overskudd blir frigitt i omgivelsene. Ammonium er en viktig nitrogenkilde for planter, spesielt for bartrær og lyngplanter som vokser på sur jord (podsol). Det er en nær sammenheng mellom N-mineralisering og oppbygging av nytt organisk materiale.

Nedbrytningen skjer via prosesser i ammonifiserende mikroorganismer som skaffer seg energi ved å oksidere organisk nitrogen til ammonium. Ammonifiseringen avhenger av artssammensetningen i mikroflora og mikrofauna, mengde og type nedbrytbart organisk materiale, temperatur, fuktighet, pH og oksygenkonsentrasjon.

Siden ammonium (NH₄⁺) er et kation er det relativt sterkt bundet til jordkolloider og vaskes ikke så lett ut av jorden sammenlignet nitrat (NO₃^-). Ammonium er i pH-likevekt med gassen ammoniakk (NH₃), vist i et Bjerrumdiagram. En av reaksjonene i ammonifisering er katalysert av enzymet urease, hvor to molekyler ammonium produseres for hvert molekyl urea som blir nedbrutt. Ammonium fra ammonifisering kan i moldjord og vann med høy pH og god tilgang på oksygen bli videre omsatt til nitrat via nitrifikasjon.

• ammonium
• ammoniakk
• nitrogen
• nitrogensyklus
• nitrifikasjon