nedbrytere

Nedbrytere lever enten på døde organismer eller på materiale som stammer fra disse, for eksempel avføring, matvarer med mer.

Foruten uorganiske næringsstoffer trenger nedbryterne karbonforbindelser, som kan være karbohydrat, fett, protein, alkoholer, organiske syrer, oljeprodukter med mer. Organismene utskiller gjerne enzymer som spalter stoffene til enklere organiske forbindelser (for eksempel sukker, aminosyrer) som lettere kan tas opp.

Mange nedbrytere trenger ikke nitrogen i organiske stoffer, men kan klare seg med nitrat, ammonium eller fritt nitrogen som nitrogenkilde.

I næringsstoffenes kretsløp i naturen har nedbryterne en meget sentral rolle, idet de omdanner de komplisert bygde organiske stoffene i døde organismer til lett tilgjengelige næringsstoffer for planter.

Et stort antall arter av sopp og bakterier deltar i denne forråtnelsesprosessen, og mange er spesialisert på visse typer næring. Det er for eksempel spesielle organismer som spalter cellulose, mens andre bryter ned lignin. Døde trær brytes ned av forskjellige typer sopp i en viss rekkefølge, der den ene produserer biprodukter som den neste kan nyttiggjøre seg av.

Nedbrytere spiller en viktig rolle ved kompostering og ved biologisk rensing av vann. Lukten som oppstår ved forråtnelse skyldes biprodukter, som for eksempel hydrogensulfid, ammoniakk, aminer, merkaptaner med mer.

Det er misvisende at ordet saprotrof på gresk henviser til planter, siden ingen høyere planter er egentlige saprotrofer.

Noen planter, blant annet vaniljerot og noen orkideer, mangler klorofyll og ble før antatt å være saprofytter, men er trolig parasitter på andre planter via mykorrhiza-sopp.

• symbiose
• heterotrofe organismer
• autotrof