avrenning - jordbruk

Avrenning er det at jord vaskes vekk fra jordoverflaten og føres med elvene ut i innsjøer og havet.

Arealavrenning tapper dyrket mark for god jord, og næringsstofferene fra dyrket mark, særlig nitrogen og fosfor, bidrar til økt planteproduksjon i ferskvann og i sjøen (eutrofiering) og tidvis algeoppblomstring. Dette regnes derfor som en av de alvorligste forurensningene fra jordbruket.

Avrenningen henger nøye sammen med driftsformene i jordbruket, jordtype og klimavariasjoner. Moderne driftsformer i jordbruket har ført til større avrenning fra dyrket mark enn tidligere. Ved bakkeplanering og lukking av bekker fjernes naturlige hindringer som dalsøkk og kantvegetasjon. Særlig i leirjordsområder gjør planering jorden mer utsatt for vær og vind og bringer mye av undergrunnsjorden opp til overflaten hvor den blir blandet med det gamle matjordslaget. Dette gjør at jorden lettere pakkes sammen av tunge landbruksmaskiner, noe som igjen øker risikoen for overflateavrenning.

Andre faktorer som spiller inn ved avrenning er overgjødsling, gjødsling om høsten og vinteren i stedet for i vekstsesongen og jordarbeiding om høsten.