avrenning - jordbruk

Vannet er brunt på grunn av avrenning fra jorder. Ulvedalsbekken, Tangeelva, rett sør for Ask i Gjerdrum.
Av /NTB Scanpix/Samfoto.
Gulfarget overvann på isen i Nitelva ved Slattum, Nittedal kommune, Akershus. Vannet er gult på grunn av avrenning fra dyrket mark i området.
Av /NN / Samfoto.

Avrenning er det at jord vaskes vekk fra jordoverflaten og føres med elvene ut i innsjøer og havet.

Faktaboks

også kjent som:

arealavrenning, jordavrenning, jorderosjon, erosjon, tap av matjord, diffus forurensning

Arealavrenning tapper dyrket mark for god jord, og næringsstofferene fra dyrket mark, særlig nitrogen og fosfor, bidrar til økt planteproduksjon i ferskvann og i sjøen (eutrofiering) og tidvis algeoppblomstring. Dette regnes derfor som en av de alvorligste forurensningene fra jordbruket.

Avrenningen henger nøye sammen med driftsformene i jordbruket, jordtype og klimavariasjoner. Moderne driftsformer i jordbruket har ført til større avrenning fra dyrket mark enn tidligere. Ved bakkeplanering og lukking av bekker fjernes naturlige hindringer som dalsøkk og kantvegetasjon. Særlig i leirjordsområder gjør planering jorden mer utsatt for vær og vind og bringer mye av undergrunnsjorden opp til overflaten hvor den blir blandet med det gamle matjordslaget. Dette gjør at jorden lettere pakkes sammen av tunge landbruksmaskiner, noe som igjen øker risikoen for overflateavrenning.

Andre faktorer som spiller inn ved avrenning er overgjødsling, gjødsling om høsten og vinteren i stedet for i vekstsesongen og jordarbeiding om høsten.

Tiltak

Siden 1980-årene er det satt i verk flere tiltak for å redusere avrenningen fra jordbruksarealene. Viktige eksempler er overgang fra høstpløying til jordarbeiding om våren i områder utsatt for overflateavrenning, bevare eller restaurere kantvegetasjon (buffersone) langs vannforekomster, reduksjon i tilførselen av fosfor fra kunstgjødsel, bedre planlegging av gjødsling med krav til spredeareal og spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen i stedet for om vinteren.

Det er også inngått internasjonale avtaler, for eksempel Nordsjø-avtalen, som tar sikte på å redusere dette miljøproblemet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg