nasjonalparker

nasjonalparker, større naturområder, hovedsakelig i statlig eie, som er vernet mot inngrep som i vesentlig grad kan endre naturforholdene. Områdene er valgt ut fordi de inneholder nærmest urørt, egenartet eller særlig vakker natur. Verdens første nasjonalpark ble opprettet i Yellowstone, Wyoming, USA i 1872.

Nasjonalparker i Norge

Nasjonalparker i utlandet

Etter opprettelsen av Yellowstone nasjonalpark i 1872 ble det opprettet nasjonalparker i bl.a. Australia (1879) og Canada (1887). Europas første nasjonalparker ble opprettet i Sverige i 1909. De største samlede vernede arealene finnes i Canada (229 000 km²), USA og Australia. I tillegg kommer verdens største nasjonalpark, Nordøstgrønland, på ca. 700 000 km². Afrika er det kontinentet der arbeidet med nasjonalparker er kommet lengst. Seks av verdens ti største nasjonalparker ligger i Afrika, og av de ti landene som har vernet mest i forhold til landarealet, er sju afrikanske. Talloppgaver om nasjonalparker i ulike land kan for øvrig være misvisende, bl.a. fordi definisjoner og hjemler varierer.

Mens de nordiske land legger vekt på at nasjonalparkene skal være preget av urørt natur, er det et typisk trekk at nasjonalparker i mer industrialiserte og tett befolkede land har sterkere preg av kulturlandskap og parker. I USA og i flere europeiske land anlegges det ofte bilveier gjennom områdene for å lette tilkomsten for besøkende. Dette må bl.a. sees i sammenheng med at det i mange land ikke eksisterer noen rett til fri ferdsel i utmark som er i privat eie. I nasjonalparker med rikt dyreliv, som i Afrika, kan også biltrafikk i mange tilfeller virke mindre forstyrrende enn ferdsel til fots.

Opprettelsen av de store afrikanske nasjonalparkene har trolig vært med å redde mange afrikanske dyrearter fra utryddelse, særlig de store pattedyrartene. Den europeiske bisonen, visenten (Polen), og alpesteinbukken (Italia) er eksempler på europeiske arter som trolig er reddet ved opprettelse av nasjonalparker.

Anbefalt litteratur