likearmet kors med armene bøyd i rett vinkel, har fra gamle tider over store deler av verden vært brukt som religiøst symbol, magisk tegn og som ornament.
Hakekorset har nok i likhet med andre, enkle ornamentmotiver og tegn oppstått og blitt brukt uavhengig innen forskjellige kulturområder. F.eks. opptrer det allerede i tidlig kobberalder i Elam. I Europa er det kjent så vel fra de tidlige, båndkeramiske Donaukulturer som i ettermykensk jernalder og har helt fra oldtiden vært anvendt som kristent symbol. Fra gammelt av har det vært meget utbredt i India og Øst-Asia; i Kina er det et lykketegn og talltegn for 10 000 og i Japan heraldisk emblem for flere gamle adelsfamilier. For øvrig forekommer det spredt både i Afrika og Amerika.
Hakekorsets historie og opprinnelse har vært meget diskutert, ikke minst fordi det har vært oppfattet som et spesielt germansk eller indoeuropeisk symbol. Dette fikk de tyske nazistene til å bruke det som sitt hovedsymbol, i en variant som i forhold til indisk tradisjon er speilvendt og dreid 45 grader mot høyre.