(elamittisk Haltami, akkadisk Elamtu, gr. Aylam, i noen klassiske kilder Susiana etter hovedstaden Susa), viktig oldtidsrike i det gamle Midtøsten. Elam lå sørøst for Babylonia i dagens Khusistan i Iran. Elam opptrer for første gang i historien rundt 3200 fvt. og eksisterte med varierende grenser i ca. 3000 år. Historien er bare delvis kjent. Det vesentligste av våre kunnskaper om Elam stammer fra utgravninger i hovedstaden Susa, en by som antagelig ble grunnlagt rundt 4000 fvt. Andre geografiske navn som nevnes i kildene er Awan, Anshan og Simash. Elam er omtalt i Den hebraiske bibel, og navneformen «Elam» kommer fra bibelhebraisk.

Elam var et fruktbart område, med vanningssystemer fra tre elver. Jordbruk var utbredt, og det ble drevet jakt, fiske og dyrehold. Området hadde rike forekomster av råmaterialer. Gjennom hele historien viste derfor de mesopotamiske imperier stor interesse for naboen i sørøst. I den tidligste tiden skjedde det også en gjensidig påvirkning, og Elam fungerte som brobygger mellom de mesopotamiske kulturer og fjernere deler av Iran. Elamittisk religion er lite kjent bortsett fra navnet på en rekke guder. Blant disse finner vi modergudinnen Pinikir, himmelguden Humban og solguden Nahhunte.

I protoelamittisk tid (ca. 3200–2700 fvt.) var det meget nære forbindelser til det gamle Sumer. Ved begynnelsen av gammelelamittisk tid (ca. 2400–1500 fvt.) kom Elam under innflytelse av Akkad og overtok den akkadiske kileskriften. Det mesopotamiske overherredømme gjorde seg gjeldende gjennom størstedelen av perioden, men det var også tider med selvstendighet.

Den middelelamittiske perioden (ca. 1500–1100 fvt.) utgjorde Elams storhetstid. Elamittisk språk erstattet akkadisk, de lokale dynastier ble konsolidert og landet hevdet seg militært overfor naboene.

Den nyelamittiske perioden (ca. 1000–539 fvt.) var en tid med indre oppløsning. Elam ble en kasteball i de stadige konfliktene mellom Assyria og Babylonia, og landet ble langsomt svekket. Samtidig presset indoeuropeiske stammer, medere (se Media) og persere som holdt til på det iranske platået, mot landets grenser. Assyrerne erobret Susa i 640 fvt. I 539 fvt. ble Elam innlemmet i akemenidekongen Kyros' imperium og ble en del av perserriket. Susa ble gjort til perserkongenes vinterresidens, og landet ble litt etter litt fullstendig integrert i perserriket. I 331 fvt. ble Elam en del av Aleksander den stores hellenistiske rike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.