Elam
Elam
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Elam var et viktig oldtidsrike i det gamle Midtøsten. Det lå sørøst for Babylonia, i dagens Khusistan i Iran. Elam opptrer for første gang i historien rundt 3200 fvt. og eksisterte med varierende grenser i ca. 3000 år.

Faktaboks

Uttale
ˈelam

Elam er omtalt i Den hebraiske bibel, og navneformen «Elam» kommer fra bibelhebraisk. På elamittisk het landet Haltami, på akkadisk Elamtu og på gresk Aylam. I noen klassiske kilder ble landet også kalt Susiana etter hovedstaden Susa.

Elams historie er bare delvis kjent. Det vesentligste av våre kunnskaper om Elam stammer fra utgravninger i hovedstaden Susa. Elamittisk religion og kultur er fremdeles lite kjent, bortsett fra navnet på en rekke guder. Blant disse finner vi modergudinnen Pinikir, himmelguden Humban og solguden Nahhunte.

Området

Shutruru-stelen fra Susa (600-tallet fvt.)

Stele med kileskrift. Louvre.

Shutruru-stelen fra Susa (600-tallet fvt.)
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Elam var et fruktbart område, med vanningssystemer fra tre elver. Jordbruk var utbredt, og det ble drevet jakt, fiske og dyrehold. Området hadde rike forekomster av råmaterialer. Gjennom hele historien viste derfor de mesopotamiske herskerne stor interesse for naboen i sørøst. I den tidligste tiden skjedde det også en gjensidig påvirkning, og Elam fungerte som brobygger mellom de mesopotamiske kulturene og fjernere deler av Iran.

Historie

I protoelamittisk tid (ca. 3200–2700 fvt.) var det nære forbindelser til det gamle Sumer. Ved begynnelsen av gammelelamittisk tid (cirka 2400–1500 fvt.) kom Elam under innflytelse av Akkad og overtok den akkadiske kileskriften. Det mesopotamiske overherredømme gjorde seg gjeldende gjennom størstedelen av perioden, men det var også tider med selvstendighet.

Den middelelamittiske perioden (cirka 1500–1100 fvt.) utgjorde Elams storhetstid. Elamittisk språk erstattet akkadisk, de lokale dynastier ble konsolidert og landet hevdet seg militært overfor naboene.

Den nyelamittiske perioden (cirka 1000–539 fvt.) var en tid med indre oppløsning. Elam ble en kasteball i de stadige konfliktene mellom Assyria og Babylonia, og landet ble langsomt svekket. Samtidig presset indoeuropeiske stammer, medere (se Media) og persere som holdt til på det iranske platået, mot landets grenser.

Assyrerne erobret Susa i 640 fvt. I 539 fvt. ble Elam innlemmet i akemenidekongen Kyros' imperium og ble en del av det persiske oldstidsriket. Susa ble gjort til perserkongenes vinterresidens, og landet ble litt etter litt fullstendig integrert i perserriket. I 331 fvt. ble Elam en del av Aleksander den stores hellenistiske rike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg