ikonoduli, religiøs dyrkelse av bilder, statuer o.l.
At menneskene oppfatter og dyrker kunstmessig lagede ting som hellige, er alminnelig fra gammel tid. På et primitivt stadium er det gudebildet selv som er kraftfylt eller er guddommen. På et mer reflektert stadium skjelnes det mellom guden selv og hans bilde.
Karakteristisk for Israels religion var en skarp avvisning av billeddyrkelse og enhver billedlig fremstilling av Gud og av skapte vesener (2 Mos 20,4f.; 5 Mos 4,15–18). Også den kristne kult var billedfri i de første århundrer. Etter at kirken hadde seiret på 300-tallet, begynte den i stadig stigende grad å ta kunsten i sin tjeneste. Særlig i den orientalske kirke ble bildene ofte gjenstand for en dyrkelse som undertiden antok overtroiske former.
Den greske keiser Leo Isaureren prøvde å komme billeddyrkelsen til livs ved å forby den 726 og å påby at bildene skulle fjernes fra kirkene. Derved satte han den store billedstrid i gang. På kirkemøtet i Nikaia 787 vant billedvennene (ikonodulene) delvis en seier over billedstormerne (ikonoklastene), idet det ble fastslått at man burde vise bildene ære, men ikke dyrke dem; dyrkelsen tilkommer Gud alene.
Under keiser Leo 5 (813–20) begynte en ny kamp mot billeddyrkelsen, mens keiser Karl den store samtidig lot flere kirkemøter i Vesten fastslå Vestkirkens standpunkt – at bilder er nyttige for dem som ikke kan lese, og derfor har sin rettmessige plass i kirkene, men ikke skal tilbes. I middelalderen fulgte det dog også i Vesten stor overtro med den folkelige fromhets forhold til bildene.
På reformasjonstiden medførte forargelsen over helgenbildene og nidkjærheten for det rene evangelium flere billedstormer. Fanatiske folkemasser trengte inn i kirkene og ødela ofte skånselsløst de kirkelige prydelser. Luther og hans nærmeste medarbeidere ønsket å beholde bildene i kirkene og bare hindre billeddyrkelse, mens Calvin fordømte bildene som avgudsbilder. Denne forskjell i holdningen overfor bildene har satt det karakteristiske preg på det lutherske og det reformerte kirkeinteriør.