kommune i Telemark fylke, opprettet 1960 av tidligere Kragerø kjøpstad og de tidligere kommunene Sannidal og Skåtøy. Grenser i nordøst til Bamble, i nordvest til Drangedal og Risør i sørvest til (Aust-Agder). Omfatter nedre del av Tokevassdraget (Kragerøvassdraget) med fastlandet langs kysten fra Fossingfjorden i øst til grensen mot Aust-Agder i vest, og øyene utenfor (bl.a. Skåtøy og Jomfruland).
Natur
Terrenget danner et uryddig mønster av koller, elver og vann. Dette skyldes at kommunen ligger sør for den store forkastningen som går parallelt med og innenfor sørlandskysten. Terrenget stiger jevnt over mot nordvest og når 329 moh. (Vardefjell) på grensen til Drangedal. Geologisk hører Kragerø til Bamble-områdets bergarter med gneis og granitt foruten en rekke dypbergarter som f.eks. den mørke og tunge gabbroen. Et kjent gabbro-område er Valberghalvøya nord for Kragerø, hvor det er brutt mye svart stein. Området har mange feltspat- og kvartsbrudd. På øyene Stråholmen og Jomfruland er det rik vegetasjon og fugleliv. Flere naturvernområder, bl.a. sjøfuglreservater og landskapsvernområde på Jomfruland.
Bosetning
Folketallet i Kragerø er lavere i dag enn rundt 1900. Befolkningsutviklingen gjenspeiler utviklingen i næringslivet. Stagnasjon i første halvdel av 1900-tallet førte til nedgang i folketallet, men etter 1956 har det vært en svak tilvekst. I tiårsperioden 1994–2004 gikk folketallet imidlertid ned med 3,2 %. Største tettsted er Kragerø. Andre tettsteder er Kil og Vadfoss/Helle.
Næringsliv
Kragerø har en variert og allsidig industri med snaut 900 sysselsatte (2002). De største bransjene, målt etter antall sysselsatte, er verkstedindustri, farmasøytisk industri (Weiders Farmasøytiske), elektroindustri, grafisk industri (trykkeriet Naper) og metallvareindustri (sølvvarefabrikk). Kragerø har dessuten noe treforedling og trevareindustri som utnytter lokalt råstoff. Det ble 2002 avvirket 21 100 m3, noe som utgjorde 3,3 % av fylkets totale avvirkning. Kragerø har stor turisttrafikk om sommeren.
I Kragerø utkommer avisen Kragerø Blad Vestmar.
Samferdsel
E 18 går midt gjennom kommunen, og ved Gjerdemyra tar Rv. 38 av til Kragerø sentrum; Rv 38 fører også nordover til Drangedal og de øvre deler av fylket. Forbindelse med Sørlandsbanen ved bussforbindelsen mellom Kragerø og Neslandsvatn stasjon (Drangedal). Fergeforbindelser mellom Kragerø og øyene utenfor (bl.a. Skåtøy og Jomfruland). Sidelinjen til Kragerø nedlagt 1989.
Offentlige institusjoner
Kragerø har videregående skole.
Kragerø svarer til prestegjeldet Kragerø med Kragerø, Levangsheia og Skåtøy sogn, og Sannidal sogn og prestegjeld, Bamble prosti i Agder og Telemark bispedømme, Kragerø lensmannsdistrikt i Telemark politidistrikt og hører under Nedre Telemark tingrett
Historikk og kultur
Kragerø ligger ytterst på en halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden. Levanghalvøya i sør, Skåtøy og flere andre store øyer gir lune havner i disse fjordene. Herfra ble det skipet trelast alt omkring 1500. Byens næringsliv var preget av trelasteksport, sjøfart og skipsbygging helt til slutten av den første verdenskrig. Kragerø var en av Norges største sjøfartsbyer i siste halvdel av 1800-tallet. I tillegg til trelast kom senere skipning av tremasse og produkter fra bergverk i opplandet.
De sentrale deler av Kragerø tettsted utgjør et godt bevart bygningsmiljø som ligger på fastlandet i en bratt helling ned mot fjorden, med krokete gater og gamle hus. Til bebyggelsen hører bl.a. Bjørnsborg fra ca. 1800 (fredet 1924) og Wiborggården fra 1700-tallet (fredet 1971) og Tollboden fra 1785 (fredet 1996). Kittelsenhuset, hvor Theodor Severin Kittelsen er født, er omgjort til museum. Byen har lange kunstnertradisjoner, her har bl.a. Edvard Munch, Erik Werenskiold og Christian Krogh bodd. På Berg ligger Kragerø og Skåtøy museum med den tidligere Lystgården samt folkepark. På Gunnarsholmen ligger Gundersholmen kystfort, anlagt på slutten av 1700-tallet. Kragerø kirke, langkirke i teglstein, bygd 1870. Skåtøy kirke, langkirke i laftet tre bygd 1862, er blant Norges største trekirker.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1960) har en sølv galei mot en svart bakgrunn; gjenspeiler galeien Kragerø måtte bygge ved byprivilegiene 1666.
Navnet er trolig en dansk form av Kråkerøy.