tysk gullsmed og boktrykker, regnes som oppfinneren av den moderne boktrykkerkunsten. Han utviklet en metode for å støpe løse typer, og dessuten en trykkpresse som han konstruerte ved å bygge om en tradisjonell vinpresse. Han eksperimenterte også både med papir og farge for å lage en sammensetning på begge som gjorde det mulig å få til en jevn innfarging av satsen og få fargen overført til papiret gjennom trykkavviklingen.
Gutenbergs fortjeneste ligger ikke så mye verken i ideen rundt selve mangfoldiggjøringen eller i de løse typene. Det hadde vært gjort avtrykk av hele boksider fra utskårne tretavler tidligere, og mye tyder på at det var flere som eksperimenterte med trykking fra løse typer på denne tiden. Hans innsats ligger mer i den bevisste syntese av disse teknikkene ved å forene dem i en fleksibel, nøyaktig og effektiv produksjonsmetode.
Gutenberg ble født i Mainz som sønn i en patrisierfamilie, og virket som gullsmed i Mainz inntil han flyttet til Strassburg (nå Strasbourg) ca. 1430. Her arbeidet han i årene som fulgte bl.a. med sliping av edelstener og som lærer i sitt håndverk, og sannsynligvis begynte han i denne periode å eksperimentere med den nye trykkemetoden. Rundt 1450 returnerte han etter alt å dømme til Mainz, der han fortsatte med eksperimentene sine, blant annet ved hjelp av et lån fra finansmannen Johan Fust. Omtrent fra denne tiden stammer et fragment av en spådomsbok som er det eldste trykk man tilegner Gutenberg.
Den berømte 42-linjers bibelen, Biblia Latina Vulgata, et praktverk i to store foliobind på til sammen nesten 1300 sider, har sannsynligvis vært avsluttet i 1455. Imidlertid var Gutenberg på dette tidspunktet i store økonomiske vansker, og han måtte overføre mesteparten av trykkerivirksomheten til Fust for å dekke gjelden sin. Fust fullførte det andre store praktverket, Psalterium Moguntinum, med hjelp av Gutenbergs lærling, Peter Schöffer. De fleste eksperter er enige om at Gutenberg må ha spilt en vesentlig rolle i arbeidet med dette verket innen han måtte oppgi trykkeriet.
Om Gutenbergs senere liv vet vi nesten ingenting, bortsett fra at erkebiskop Adolf av Mainz tildelte ham en livrente og fritok ham for visse skatter, og utnevnte ham til kurfyrstelig hoffmann i 1465. Gutenbergs metode spredte seg raskt – 15 år etter Gutenbergs død var det satt opp trykkpresser i de fleste europeiske land, bl.a. i Sverige.
Gutenberg var opphavsmann til minst fire forskjellige typesnitt, og skriften han valgte som forbilde for sine løse typer var den fraktur (se gotisk skrift og skrift) som var den fremherskende håndskrift i Tyskland på denne tiden. Av 42-linjers bibelen er det bevart 44 eksemplarer, hvorav 12 på pergament.