britisk kvinnesaksforkjemper og leder av suffragettebevegelsen (se suffragetter). Sammen med sin mann, juristen Dr. Richard Pankhurst, arbeidet hun for Manchester Women's Suffrage Committee og Married Women's Property Committee.
1885 flyttet de til London, hvor de ble med i ILP (The Independent Labour Party). 1903 meldte Emmeline og datteren Christabel seg ut og dannet Women's Social and Political Union (WSPU), hvor til å begynne med døtrene Sylvia og Adela også var aktive. Fra 1904 begynte de å ta i bruk mer aggressive midler i kampen for kvinnestemmerett. Emmeline ble flere ganger idømt fengselsstraff, og i 1912 overlot hun Christabel kontrollen over WSPU. Året etter ble hun igjen arrestert, og gikk til sultestreik, noe hun gjentok de neste 12 gangene hun ble arrestert før krigen brøt ut. 1914 utgav hun selvbiografien My Own Story.
I perioden 1914–18 la Emmeline og de fleste andre WSPU-medlemmene kvinnestemmerettskampen på is, men etter freden fortsatte hun kampen, om enn noe roligere. Hun engasjerte seg i sedelighetssaken og kjempet for barns rettigheter med samme engasjement som hun tidligere hadde kjempet for kvinnestemmeretten. 1926 ble hun medlem av Conservative Party, og hun rakk akkurat å oppleve at kvinnene fikk sin stemmerett før hun døde i 1928.