David Lloyd George

Anon. Begrenset gjenbruk

David Lloyd George, britisk politiker (liberal), statsminister 1916–22. Han var av walisisk ætt, var fra 1884 sakfører i London, og fra 1890 medlem av Underhuset for Caernarvon i Nord-Wales. Handelsminister i Henry Campbell-Bannermans regjering 1905–08, 1908–15 finansminister i H. H. Asquiths regjering der han tok initiativet til en ambisiøs sosial velferdspolitikk.

I Asquiths samlingsregjering mai 1915 overtok Lloyd George det nye ammunisjonsdepartementet som han selv hadde fått opprettet, og gjennomførte en nyorganisering av Storbritannias krigsinnsats. I 1916 ble han sjef for krigsdepartementet etter Lord Kitcheners død. Lloyd George var misfornøyd med regjeringens ubesluttsomme krigføring. I desember 1916 fremtvang han regjeringens avgang, og dannet selv en ny regjering i samarbeid med føreren for unionistene, Andrew Bonar Law. Også etter våpenstillstanden opprettholdt Lloyd George koalisjonen med Bonar Law, og vant ved «khakivalget» en stor seier over Asquiths gammelliberale parti og arbeiderpartiet. Under fredsforhandlingene 1919 søkte Lloyd George å megle mellom Wilsons og Clemenceaus standpunkter.

Lloyd Georges ledelse av britisk politikk i de første årene etter krigen vakte atskillig kritikk, særlig hans innrømmelser til irene 1921 og hans stillingtagen for grekerne i deres kamp mot tyrkerne. I 1922 trakk de konservative tilbake sin støtte til regjeringen; Lloyd George måtte gå av, og ble etterfulgt av Bonar Law. Etter at Asquith var blitt adlet 1925, ble Lloyd George partiets leder i Underhuset (1926–31). 1931 brøt han med partiet og ledet en liten gruppe uavhengige liberale i Underhuset til 1935, da de igjen ble forent med moderpartiet. 1933–36 offentliggjorde han sine krigserindringer. Lloyd George ble adlet to måneder før sin død.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.