psykologi, læren om tanke- og følelsesprosesser og tilhørende atferd slik dette utfolder seg hos en normal person uten psykisk lidelse eller sykdom. Psykologi skilles fra psykiatri, som er læren om psykiske lidelser og sykdommer.
Historikk
Psykologi er en relativt ung vitenskapelig disiplin som historisk sett har flere røtter, bl.a. fysikk, medisin (fysiologi) og filosofi. I løpet av 1900-tallet har psykologi utviklet seg til å bli et omfattende fagfelt som omhandler alle sider ved menneskelig funksjon og atferd: utvikling og personlighet, sansning, persepsjon og bevissthet, motivasjon, informasjonsbehandling, språk, tenkning, følelser, stress og mestring, og sammenhengen mellom sosiale forhold (forhold til andre) og psykologiske prosesser hos den enkelte.
Psykologiske retninger
Klinisk psykologi omhandler hvordan psykologiske prosesser og atferd utfolder seg hos personer med psykisk lidelse eller sykdom (abnorm psykologi) og hvordan dette kan behandles. Nevropsykologi studerer sammenheng mellom funksjon (inklusive skader) av nervesystemet og psykologiske prosesser. Pedagogisk psykologi omhandler hvordan psykologisk kunnskap kan tas i bruk i læresituasjoner. Arbeids- og organisasjonspsykologi, helsepsykologi og humanistisk psykologi er andre undergrupper av faget psykologi.
Psykologiens betydning
Teoridannelse som kan etterprøves, er en viktig del av moderne psykologi, og psykologisk teori og praksis er i dag helt sentralt ikke bare for utredning og behandling av psykiske lidelser (psykiatri), men også for behandling av legemlig sykdom. Det potensialet som ligger i det sistnevnte, er likevel ennå ikke fullt utnyttet i norsk medisin.
De viktigste teoretiske retningene for klinisk arbeid er psykodynamisk psykologi (se psykodynamisk psykiatri), sosial læringsteori og kognitiv psykologi.
Se også psykolog.