Fysiologisk psykologi, et psykologisk forskningsområde under det mer generelle feltet biologisk psykologi. Fysiologisk psykologi studerer det anatomiske og fysiologiske grunnlaget for psykologiske prosesser. Fysiologisk psykologi studerer også psykologiske reaksjoners sammenheng med hormonell utskillelse. Et viktig eksempel er hvilken rolle hormoner fra binyrebarken spiller ved følelsesmessige reaksjoner. Relaterte forskningsområder er nevropsykologi og psykofysiologi.

Nevropsykologi prøver å relatere psykologisk fungering til skader i nervesystemet. Psykofysiologi studerer særlig sammenhengen mellom reaksjoner i det autonome nervesystem og psykologiske tilstander. Fysiologisk psykologi har også studert det fysiologiske grunnlaget for reflekser, læring og hukommelse, samt biokjemiske forandringer i nervesystemet som inntreffer under læring.

Mye av dagens forskning innenfor fysiologisk psykologi er eksperimentell. Den foregår ofte ved manipulasjon av nervesystemet ved kirurgisk, elektrisk eller kjemisk påvirkning. Slik forskning foregår ofte med dyr som forsøkssubjekter, og har som sitt primære siktemål å løse spørsmål innenfor psykologiens grunnforskning.

Karl Lashley (1890–1958) regnes som en pioner innenfor fysiologisk psykologi etter studier av det nevrale grunnlaget for læring og hukommelse. Men allerede fra siste del av 1800-tallet gjorde man store fremskritt i forståelsen av sammenhengen mellom ulike psykologiske funksjoner og aktivitet i ulike hjernesentra.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.