Organisasjonspsykologi er vitenskapen om hvordan individer og grupper fungerer i organisasjoner , og praktisk bruk av psykologisk kunnskap om det samme. Ved bruk av organisasjonspsykologi er man opptatt av å løse og forebygge problemer innen organisasjoner, så vel som å skape vekst og utvikling for enkeltmennesker og hele organisasjoner.

Organisasjonspsykologien er basert på fag som generell psykologi, organisasjonsteori og sosiologi. Fagfeltet er nært forbundet med arbeidspsykologi og omtales ofte under betegnelsen arbeids- og organisasjonspsykologi.

Her handler det om hvilke prosedyrer som egner seg for rekruttering og utvelgelse av medarbeidere, og hvordan rekrutteringsprosesser foregår fra det oppstår et behov for ny arbeidskraft og til en ny medarbeider er på plass i organisasjonen. 

Dette fagområdet handler om hvordan nye ansatte finner seg til rette i jobben og organisasjonen, også kalt organisasjonssosialisering, og om hvordan erfaringene i denne fasen påvirker arbeidsforholdet. Videre er man opptatt av ulike strategier eller tiltak organisasjoner kan benytte seg av for å introdusere og følge opp sine nye ansatte. Det siste omtales også som onboarding.

Her er man opptatt av hvordan læring og kompetanseutvikling foregår i organisasjoner og arbeidsliv. Sentrale spørsmål vil være hvordan mennesker lærer gjennom arbeid, hvordan kunnskap er overførbart mellom ulike situasjoner, og hvordan man kan skape et arbeidsmiljø som fremmer kunnskapsdeling og læring.

Innenfor temaområdet motivasjon, prestasjon og belønning er man opptatt av hva som motiverer mennesker til å jobbe, og hvordan ulike insentiver og belønningsmetoder virker for å fremme innsats og prestasjoner i arbeidslivet.

Organisasjonskultur er den kulturen som utvikles blant menneskene i en bestemt organisasjon eller gruppe, og sies å bestå av felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger. Dette fagområdet dreier seg om hvordan organisasjonskultur kan ha en identitetsskapende, samlende og styrende funksjon. Man er også opptatt av hvordan bestemte kulturer skapes, påvirkes, opprettholdes og videreformidles til nye medarbeidere, for eksempel gjennom organisasjonssosialisering

Her handler det om personlighet og individuelle forskjeller mellom mennesker, og hvordan dette kan ha betydning i yrkesvalg, arbeid og organisasjon. Sentrale spørsmål kan være hvordan ulike personlighetstrekk og individuelle tilbøyeligheter påvirker både valg av yrke og hvordan mennesker passer inn i bestemte yrker og stillinger. Dette fagområdet omfatter også utvikling og anvendelse av ulike personlighetstester i forbindelse med rekruttering og utvelgelse av ledere og medarbeidere. Femfaktormodellen (Big Five) er et eksempel på en teori om personlighet som har vært mye benyttet i forbindelse med arbeid og organisasjon.

Når mennesker jobber sammen i en organisasjon, vil det hele tiden foregå ulike gruppeprosesser mellom dem. Slike prosesser er fortrinnsvis hensiktsmessige, det er et sentralt formål med organisasjoner, men gruppeprosesser kan også være dysfunksjonelle. Innenfor dette fagområdet handler det om konsekvenser av ulike arbeids- og samarbeidsformer innen og mellom grupper i organisasjonen, og om hvordan man kan legge til rette for velfungerende team og arbeidsgrupper. 

Det finnes en rekke ulike teorier om hvordan ledelse bør forstås, og om hvordan ulike former for ledelse påvirker mennesker i organisasjoner. Innenfor nyere ledelsespsykologi er man for eksempel opptatt av hvordan ulike situasjoner skaper forskjellige vilkår for, og krav til, ledelse.

Beslutningsprosesser står sentralt i arbeid og organisasjon, og innenfor dette området er man opptatt av å forstå hvordan de foregår. Ulike beslutninger og former for problemløsning vil være en stor del av arbeidshverdagen, særlig for ledere, men også blant medarbeidere på ulike nivåer i organisasjonen. Generell bedømmingspsykologi er anvendelig også i forbindelse med organisasjoner. I tillegg er det viktig å forstå hvordan beslutningsprosesser i grupper kan medføre bestemte utfordringer, særlig når ledere eller ansatte er i pressede situasjoner. Et eksempel på det finner man i fenomenet gruppetenkning.

Her handler det om samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon og hvordan man i organisasjoner og arbeidsliv kan utforme velfungerende teknologiske systemer med utgangspunkt i menneskets evner, ferdigheter, vaner og behov. 

Dette fagområdet dreier seg om hvordan det skapes ulike vilkår med hensyn til stress, helse og velvære i organisasjoner. For eksempel er man opptatt av ulike forhold som påvirker ansattes sykefravær og muligheter for deltagelse og nærvær i jobb.

Her er man opptatt av de psykologiske og sosiale sidene ved en organisasjons arbeidsmiljø, herunder hvordan man kartlegger et arbeidsmiljø gjennom å utvikle og gjennomføre undersøkelser blant ansatte om forholdene på arbeidsplassen, såkalte  medarbeiderundersøkelser eller arbeidsmiljøundersøkelser.

Organisasjonsutvikling (OU) er det kontinuerlige arbeidet med å gjøre organisasjonen egnet til å håndtere omstilling og endring. Her handler det om hvilke organisasjonspsykologiske betingelser som legger til rette for forandring, vekst og tilpasning, og hvordan man kan skape gode prosesser i forbindelse med omstillinger i og omkring organisasjonen. I norsk OU-tradisjon har ansattes medvirkning i slike prosesser stått sentralt.

Som en reaksjon på ufrivillige endringer i jobbsituasjonen kan arbeidstakere oppleve jobbusikkerhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.