Max Wertheimer, tysk psykolog, født i Praha, arbeidet vesentlig i Berlin og Frankfurt, hvor han ble professor i 1929, emigrerte 1933 til USA, hvor han ble professor ved New School of Social Research i New York. Gjennom sine studier av bevegelsesillusjoner, «phi-fenomenet», i 1912, kom Wertheimer og hans medarbeidere (Koffka og Köhler) frem til en radikalt ny oppfatning av persepsjonsprosessen, som danner grunnlaget for den såkalte gestaltpsykologien. Wertheimers sentrale idé var at vi opplever helheter, former (Gestalter) fremfor elementer (deler), og at alle psykologiske prosesser best kan forstås ved at man tar utgangspunkt i helhetens struktur. I sine siste år var Wertheimer mest opptatt av å studere problemløsning og skapende tenkning. Etter hans død utkom Productive Thinking (1945).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.