Pedagogisk psykologi, psykologien anvendt i sammenhenger hvor læring forekommer, gjerne med det siktemål at læringsutbyttet skal styrkes. I undervisning og skole har pedagogisk psykologi spilt en rolle på flere områder:

1) Læringens psykologi har påvirket innlæringsmåtene, og har bidratt til å styrke ønsket om egenaktivitet og mestring i skolen. Økt fokus på elevens behov har også hatt betydning for lærerutdanningen i forhold til nye undervisningsmetoder, utvikling av lærebøker med videre.

2) Differensiering av elevene bygger på resultater fra pedagogisk psykologi. Intelligensmåling ble først satt i verk av Binet i 1905 for å skille ut de barna som ikke var undervisningsdyktige. Evneprøver brukes nå som et hjelpemiddel ved diagnostisering og rådgivning i forbindelse med ulike typer av læringsvansker. Utvikling av kunnskapsprøver har også basis i pedagogisk psykologi.

3) Det pedagogiske krav om at skolearbeidet skal ta utgangspunkt i barnet, ikke i fagene, førte til utvidet bruk av pedagogisk psykologi i skolen ved å prøve å sikre at emnevalg, arbeidsmåter og disiplinformer svarer til barnets utviklingsnivå og behov. Samtidig får man også bedre innsikt i barnets uttrykksmidler, selvutfoldelse og skapende evner, og dets plass i skolen.

4) Den pedagogiske psykologi har forandret synet på barn som ikke mestrer skolesituasjonen. I stedet for å behandle slike barn med straff, søker man nå inn til årsaken til vanskeligheten, eventuelt ved hjelp av en psykolog eller pedagogisk-psykologiske rådgivere. I de senere årene har vi også sett en sterk fremvekst av pedagogiske programmer rettet mot forebygging/reduksjon av atferdsproblemer og trening av sosial kompetanse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.