Pedagogisk psykologi, psykologien anvendt i sammenhenger hvor læring forekommer, gjerne med det siktemål at læringsutbyttet skal styrkes. I undervisning og skole har pedagogisk psykologi spilt en rolle på flere områder:

1) Læringens psykologi har påvirket innlæringsmåtene, og har bidratt til å styrke ønsket om egenaktivitet og mestring i skolen. Økt fokus på elevens behov har også hatt betydning for lærerutdanningen i forhold til nye undervisningsmetoder, utvikling av lærebøker med videre.

2) Differensiering av elevene bygger på resultater fra pedagogisk psykologi. Intelligensmåling ble først satt i verk av Binet i 1905 for å skille ut de barna som ikke var undervisningsdyktige. Evneprøver brukes nå som et hjelpemiddel ved diagnostisering og rådgivning i forbindelse med ulike typer av læringsvansker. Utvikling av kunnskapsprøver har også basis i pedagogisk psykologi.

3) Det pedagogiske krav om at skolearbeidet skal ta utgangspunkt i barnet, ikke i fagene, førte til utvidet bruk av pedagogisk psykologi i skolen ved å prøve å sikre at emnevalg, arbeidsmåter og disiplinformer svarer til barnets utviklingsnivå og behov. Samtidig får man også bedre innsikt i barnets uttrykksmidler, selvutfoldelse og skapende evner, og dets plass i skolen.

4) Den pedagogiske psykologi har forandret synet på barn som ikke mestrer skolesituasjonen. I stedet for å behandle slike barn med straff, søker man nå inn til årsaken til vanskeligheten, eventuelt ved hjelp av en psykolog eller pedagogisk-psykologiske rådgivere. I de senere årene har vi også sett en sterk fremvekst av pedagogiske programmer rettet mot forebygging/reduksjon av atferdsproblemer og trening av sosial kompetanse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.