Gustav Theodor Fechner. Foto fra ca. 1885.

Fri. fri

Gustav Theodor Fechner, tysk eksperimentalpsykolog, filosof og fysiker. Han studerte opprinnelig medisin, gikk over til fysikk og matematikk og var 1834–39 professor i fysikk i Leipzig. Mest kjent er Fechner som grunnlegger av psykofysikken; hans Elemente der Psychophysik (2 bd.) kom i 1860.

Med naturvitenskapelige eksperimentelle metoder ville Fechner kartlegge forholdet mellom det fysiske og det psykiske. Hans lære er, som Spinozas, en psykofysisk parallellisme. Ånd og materie, sjel og kropp, er to sider ved én og samme substans. Men Fechner går videre enn Spinoza og søker å vise at disse to sider står i et matematisk bestembart forhold til hverandre. Han gav uttrykk for sitt standpunkt i den lov som ofte kalles etter ham (Fechner selv kalte den Webers lov etter forskeren som først hadde antydet den): Skal intensiteten i en sansefornemmelse stige i aritmetisk progresjon, må intensiteten i den tilsvarende ytre årsak stige i geometrisk progresjon. Med utgangspunkt i denne lov hevdet Fechner at psykologien skulle bli en eksakt vitenskap. Selv om Fechners «lov» bare har begrenset anvendelse, har den vært en fruktbar antagelse, særlig for moderne eksperimentalpsykologi; Fechner regnes som en av dennes grunnleggere. Loven er siden generalisert og utvidet av S. S. Stevens, og har bl.a. nevrologiske korrelater.

Fechner forente sin psykofysiske parallellisme med en nærmest panteistisk metafysikk (Zend-Avesta, 1851, 3. bd.), som tar skarp avstand fra et gjennomført mekanistisk virkelighetssyn; her er han i delvis samsvar med Schelling (Die Tagesansicht gegenüber der Nachtansicht, 1879). Han er, bl.a. gjennom Vorschule der Aesthetik (1876), en av grunnleggerne av moderne empirisk-psykologisk estetikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.