Personlighetspsykologi, studiet av og læren om den menneskelige personlighet. Innenfor personlighetspsykologien er man dels opptatt av å utvikle metoder og begreper som er egnet til å beskrive det enkelte menneskes personlighet og eventuelle forskjeller mellom personer; dels forsøker man å finne frem til fellestrekk og generelle lover som gjelder for «den menneskelige personlighet» i sin alminnelighet.

De viktigste spørsmål her gjelder:

  1. personlighetens struktur -oppbygning og indre sammenheng mellom ulike trekk eller «deler» av personligheten
  2. personlighetens dynamikk - hvilke «krefter» som er sentrale, og hvordan de samvirker eller står i konflikt med hverandre
  3. hvordan personligheten har utviklet seg - spørsmålet om biologiske faktorer eller miljøfaktorer, modning og læring, og hvordan eventuell feilutvikling kan skje.

Personlighetspsykologi ble etablert som eget felt i 1930-årene gjennom bøker av Ross Stagner, Gordon W. Allport og Henry A. Murray i USA, William Stern og Eino Kaila i Europa. Tradisjonell personlighetspsykologi har først og fremst vært influert av psykoanalysen, mens moderne personlighetspsykologi er preget av både sosialpsykologisk og kognitiv teori.

Psykoanalytisk og psykoanalytisk påvirket personlighetsteori (Sigmund Freud, Carl Gustav Jung, Alfred Adler, Erich Fromm, Karen Horney, Erik H. Erikson) legger vekt på personlighetens dynamikk (samspill og konflikt mellom ulike sider av personligheten). Av betydning i de senere år er også egopsykologi, selvpsykologi og objektrelasjonsteori, som særlig vektlegger betydningen av ego, eller selvet (Heinz Kohut, William Stern).

Trekkteorier (Raymond B. Cattell, Hans J. Eysenck, Paul T. Costa, Robert R. McCrae) beskriver primært personligheten som et system av personlighetsegenskaper.

Læringsteorier (Neal E. Miller, Orval H. Mowrer, Julian Rotter) betrakter personenes innlærte reaksjonsmønstre som de mest karakteristiske og stabile egenskaper ved personligheten.

Sosialkognitive teorier (Albert Bandura, Walter Mischel) beskriver personligheten som et produkt av samspillet mellom personens selvoppfattelse og antagelser om egen kompetanse og de krav omgivelsene og situasjoner stiller.

Humanistiske og eksistensielle teorier (Abraham Maslow, Carl Rogers) legger hovedvekten på selvoppfattelsen og behovet for selvrealisering.

De sentrale spørsmål i moderne personlighetspsykologisk debatt er konsistensproblemet og stabilitetsproblemet: I hvilken grad kan man si at personen opptrer på samme måte (konsistent) i ulike situasjoner, i hvilken grad er personligheten stabil over tid, og i hvilken grad kan man se personligheten som et stabilt mønster av personlighets- eller karaktertrekk?

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.