Etter proviantering for åtte uker i Fredriksvern ble «Najaden», sammen med briggene «Lolland», «Kiel» og «Samsø», sendt ut til et nytt oppdrag 3. juli 1812. Oppdraget var trolig fortsatt å holde farvannet fritt for fiendtlige fartøyer og sikre farten mellom Danmark og Norge. Om ettermiddagen 6. juli lå de fire norske fartøyene ankret ved «Haven» på vestsiden av Sandøya (mellom Tvedestrand og Risør). Her anså de seg som trygge for fienden – dels fordi øya skjulte dem, dels fordi det var et trangt farvann, og dels fordi det lå to kystbatterier på Borøya litt sør for ankringsplassen. I tillegg visste de at det var norske kanonbåter stasjonert i nærheten.
Etter en felles middag valgte de fire skipssjefene å spasere til et høyere punkt på øya. Til sin store overraskelse fikk de da se fire britiske krigsfartøyer med retning inn det trange farvannet mot Sandøya. Det viste seg senere å være linjeskipet «Dictator» sammen med de tre briggene «Calypso», «Podargus» og «Flamer». På bakgrunn av opplysninger de tidligere hadde truet til seg fra en fiskeskøyte, visste britene at de norske skipene var i nærheten, og de hadde derfor gått langt inn i skjærgården for å speide etter de norske skipene. Sjef på «Dictator», og samtidig sjef for hele styrken, var den unge kaptein James Steward. Fordi sjefen på «Podargus» hadde meldt at han om bord hadde en mann med godt kjennskap til det trange farvannet, bestemte han seg for å angripe de norske skipene, bokstavelig talt i deres egen «have».
Her var det den norske kaptein Holm gjorde en taktisk vurdering som noen i ettertid har stilt spørsmål ved. I stedet for å ta opp kampen mot det han anså for å være en sterkere styrke, ville han forsøke å slippe unna. Men dette skjedde først etter at han hadde forhørt seg med de medfølgende losene om de kunne angi en alternativ ankringsplass der de britiske fartøyene ikke ville kunne følge etter. Losene var alle enige om at de da måtte følge den indre leden til Lyngør, der fienden aldri ville våge å følge dem.
For å vinne tid kuttet de ankertrossene og seilte innover leden rundt kl. 19.00 den 6. juli, uten at dette fikk britene til å snu. Allerede ved Buskjærene, på vei inn mot Sandøya, gikk «Podargus» på grunn, og Steward lot «Flamer» bli igjen for å bistå den. Britenes kjentmann gikk over på «Calypso», som ledet «Dictator» i jakten på de flyktende fartøyene. En stund var de så nær hverandre at kanonskudd ble avfyrt fra begge parter. Klokken 20.30 gikk de norske fartøyene inn i Store Svalsund til havnen i det lille tettstedet Lyngør, der det allerede lå to oppankrede handelsskip. Inne i den trange havnen fikk de norske fartøyene en lite gunstig ankringsposisjon med tanke på de kommende begivenhetene. I særdeleshet gjaldt dette «Najaden», som både på grunn av vinden (fra nord-nordvest) og de andre fartøyenes posisjon ikke klarte å få sin bredside mot Store Svalsund. Ettertiden har også diskutert om dette var en bevisst handling, og i så fall en feilvurdering, eller om det var bare en uheldig posisjon som man senere ikke rakk å rette opp.
Svein Aanonsen hevder i en artikkel fra 1962 at «Najaden» fikk en trosse på land, men at man ikke rakk å varpe seg på tvers av den uheldige retningen den hadde. Av samme grunn mener han at «Najaden» hadde en trosse også over i det utenforliggende handelsskipet, men at denne ble kappet under ildkampen. Fredrik Beutlich skriver i en bok fra 1940 at «Najaden» fikk et spring i land og med dette prøvde å dreie bredsiden mot Store Svalsund, men at manøveren ble vanskeliggjort av at «Lolland» på deres styrbord låring hindret dem i å dra akterskipet sørvestover, samtidig som et handelsskip på babord baug hindret dem i å trekke denne om nordøst.
For det som ikke kunne skje, hadde selvsagt skjedd: «Calypso», med kjentmannen mange i ettertid mente var en norsk forræder, hadde klart å lose «Dictator» fram til Store Svalsund, der den ventet på at kaptein Steward overtok teten. Et stykke inn i sundet slapp Steward klokelig et anker bak seg, mens baugen seg sakte inn mot land til den så vidt berørte grunnen. I tillegg fikk han en trosse i land. «Dictator» hadde dermed hele sin bredside vendt mot «Najaden» på en avstand man senere har anslått til under 100 meter. «Calypso» ankret rett bak, og via noen lettbåter satte de to skipene en del soldater på land på de omkringliggende øyene.
Mot bredsiden til «Dictator» med 26 større kanoner var «Najaden», som kunne bruke bare sitt stevnskyts, sjanseløs. Allerede den første bredsiden, om lag klokken 21.30, rammet i hovedsak skroget og gjorde mer eller mindre slutt på «Najaden». Like etter røk mastene, og i neste øyeblikk raste hoveddekket ned på det underliggende batteridekket. I løpet av en knapp halvtime var «Najaden» fortapt, og da også kruttmagasinet eksploderte, tippet fartøyet rundt mot babord og sank. En del av mannskapet reddet seg i land eller ble reddet av småbåter.
Om bord på «Kiel», som lå slik til at den kunne skyte bare med en babord baugkanon, valgte kapteinløytnant Otto Friederich Rasch derimot å stryke flagget da den ene kanonen sviktet og lettbåtene ble skutt i stykker. En prisebesetning ledet av en løytnant fra «Calypso» kom om bord og overtok skipet. Besetningen på «Kiel» forble om bord, og i tråd med tradisjonene for slike situasjoner ble de erklært for krigsfanger. «Lolland» fortsatte kampen enda en stund, før kaptein Anthonius Krieger innså at det var nytteløst. Han unnlot å stryke flagget som et tegn på overgivelse, men satte fyr på skipet og tok med seg besetningen på land. «Lolland» ble straks etter besatt av britene.
«Samsø», som lå lengst fra «Dictator» og ikke hadde fått skutt i det hele tatt, klarte å komme seg ut gjennom det østre innløpet til Lyngør, der den ankret opp i en nærliggende bukt. Den var relativt uskadd, men kaptein Frederik Grodtschilling var skadd. Han rodde senere til Risør med en del andre skadde. Med senkningen av «Najaden» og med de to briggene som priser så slaget ut til å bli en total britisk seier.
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.