Store norske leksikon
Artikkelstart
Den optiske telegraf, eller klaffetelegrafen, var tidligere et kommunikasjonssystem langs kysten basert på semafor. Systemet kunne på kort tid sende meldinger over lange avstander.
Faktaboks
- Også kjent som
-
klaffetelegraf
Det var den franske oppfinneren Claude Chappe (1763–1805) som i 1789 konstruerte den første kjente optisk telegraf med «bevegelige armer» (Chappe-telegrafen). Systemet ble tatt i bruk under napoleonskrigene og ble brukt i Norge fra 1808 til 1814. Tilsvarende system ble benyttet i flere europeiske land, og Sverige hadde en operativ optisk telegraf fra 1794 til 1881. Optisk telegrafering ble avløst av elektriske telegrafsystemer, og i Norge ble den første slike linjen åpnet i 1855.
En lang rekke fjelltopper og høyder i Norge har i dag navnet «Signalen» eller lignende etter dette kommunikasjonssystemet.
Kommentarer (3)
skrev rolf kleiv
Hvorfor kun 229 ulike signaler? Seks klaffer som uavhengig av hverandre kan stilles i tre ulike posisjoner gir 729 mulige kombinasjoner.
svarte Norvald Kjerstad
Tror svaret er såpass enkelt at "kodeboken" bestod av bare 229 beskjeder eller setninger som skulle formidles. Man utnyttet altså ikke kapasiteten fullt ut, eller "båndbredden" som man kanskje ville si i dag. Man kunne kanskje tenke seg et system med ferre klaffer, f.eks. 4 i to rader eller 3 på en rad, men da ville man ikke oppnå behovet.
svarte Martin Kneppen
Hei, jobber med å bygge to optiske telegrafer av typen til Ole Ohlsen på Oslofjordmuseet. Systemet var slik at man la sammen summen av klaffens verdi, og deretter slo opp nummeret i kodeboka. Verdiene var slik:
0 1 2
3 4 5
--------------
10 20 30
40 50 60
Dette systemet utelukker en del tall. Særlig de som slutter med 7 over hundre. Hundre og 137 f. eks. Da kan man ikke produsere tallet syv i øverste rekke ettersom 0 representerte 100 og muligheten til å produsere tallet 3 da forsvinner. Fikk laget et script i python for å finne antall mulige og verdier:
k = [
(100, 0, 3),
(1, 0, 4),
(2, 0, 5),
(10, 0, 40),
(20, 0, 50),
(30, 0, 60),
]
values = set()
for j in range(3**6):
s = 0
for d, klaff in enumerate(k):
status = j // (3**d) % 3
s += klaff[status]
values.add(s)
print(len(values))
print(values)
Da ender vi på 220 mulige tall, med høyeste verdi 259. Dette anskueliggjør forhåpentligvis en del av kodebokas beskaffenheter. Tallet null og hundre vil vel være umulig å ha i samme system, så da er det vel 219 reelle muligheter.
Her er mulige tallkombinasjoner:
0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 69, 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76, 77, 78, 79, 80, 81, 82, 83, 84, 85, 86, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100, 101, 102, 103, 104, 105, 106, 107, 108, 109, 110, 111, 112, 113, 114, 115, 116, 117, 118, 119, 120, 121, 122, 123, 124, 125, 126, 127, 128, 129, 130, 131, 132, 133, 134, 135, 136, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 145, 146, 149, 150, 151, 152, 153, 154, 155, 156, 157, 158, 159, 160, 161, 162, 163, 164, 165, 166, 169, 170, 171, 172, 173, 174, 175, 176, 179, 180, 181, 182, 183, 184, 185, 186, 189, 190, 191, 192, 193, 194, 195, 196, 199, 200, 201, 202, 203, 204, 205, 206, 209, 210, 211, 212, 213, 214, 215, 216, 219, 220, 221, 222, 223, 224, 225, 226, 229, 250, 251, 252, 253, 254, 255, 256, 259
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.