Den optiske telegraf, eller klaffetelegrafen, var et tidligere kommunikasjonssystem langs kysten basert på semafor. Systemet kunne på kort tid sende meldinger over lange avstander. Det var franskmannen Claude Chappe som i 1789 konstruerte den første kjente optisk telegraf med «bevegelige armer» (Chappe-telegrafen). Systemet ble tatt i bruk under napoleonskrigene og ble i Norge brukt fra 1808 til 1814. Tilsvarende system ble benyttet i flere europeiske land, og Sverige hadde en operativ optisk telegraf fra 1794 til 1881. Optisk telegrafering ble avløst av elektriske telegrafsystemer, og i Norge ble den første slike linjen åpnet i 1855. En lang rekke fjelltopper og høyder i Norge har i dag navnet «Signalen» eller lignende etter dette kommunikasjonssystemet.
Faktaboks
- Også kjent som
-
klaffetelegraf
Kommentarer (3)
skrev rolf kleiv
Hvorfor kun 229 ulike signaler? Seks klaffer som uavhengig av hverandre kan stilles i tre ulike posisjoner gir 729 mulige kombinasjoner.
svarte Norvald Kjerstad
Tror svaret er såpass enkelt at "kodeboken" bestod av bare 229 beskjeder eller setninger som skulle formidles. Man utnyttet altså ikke kapasiteten fullt ut, eller "båndbredden" som man kanskje ville si i dag. Man kunne kanskje tenke seg et system med ferre klaffer, f.eks. 4 i to rader eller 3 på en rad, men da ville man ikke oppnå behovet.
skrev Norvald Kjerstad
Tror svaret er såpass enkelt at "kodeboken" bestod av bare 229 beskjeder eller setninger som skulle formidles. Man utnyttet altså ikke kapasiteten fullt ut, eller "båndbredden" som man kanskje ville si i dag. Man kunne kanskje tenke seg et system med ferre klaffer, f.eks. 4 i to rader eller 3 på en rad, men da ville man ikke oppnå behovet.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.