luminescens

Luminescens, betegnelse innført av E. Wiedemann 1888 på de former for utsendelse av lys som skyldes andre prosesser enn termisk stråling (varmestråling).

Ved luminescens blir atomene eller molekylene i et stoff ved en eller annen ytre påvirkning eksitert til bestemte energinivåer, og sender derpå ut lys (stråling) som svarer til overganger fra disse nivåene. Den spektrale sammensetning av slikt lys blir annerledes enn av lyset som sendes ut ved termisk stråling. Sammensetningen varierer også fra stoff til stoff.

Luminescens kan oppstå på en rekke måter, og prosessen gis ofte navn i samsvar med dette. I alt finnes over 30 betegnelser på luminescens-fenomener, men en rekke av betegnelsene dekker praktisk talt identiske fenomener. En del av de viktigste betegnelsene nevnes nedenfor.

• Fotoluminescens oppstår ved bestråling med synlig lys. Til dels brukes betegnelsen også om luminescens som oppstår på grunn av ultrafiolett og infrarød stråling. Man skiller mellom to former for foto-luminescens: fluorescens og fosforescens. Ved fluorescens skjer lysutsendelsen spontant som følge av den ytre påvirkningen, og lyset opphører straks påvirkningen blir borte. Ved fosforescens vedvarer lysutsendelsen kortere eller lengre tid (mer enn 10^–6 s) etter at årsaken til lysutsendelsen er fjernet.
• Katodoluminescens (elektronoluminescens) oppstår når et stoff treffes av elektroner, katodestråler, og er blant annet opphav til lys fra skjermen på katodestrålerør, fjernsynsapparater.
• Termoluminescens skyldes oppvarming, men stoffet begynner å lyse ved lavere temperaturer, og med en karakteristisk farge som forandres lite om temperaturen økes.
• Boroluminescens er en form for fotoluminescens som bare opptrer ved avkjøling til lav temperatur.
• Radio- og røntgenoluminescens oppstår pga. radioaktiv stråling og røntgenstråling.
• Bioluminescens skyldes biologiske prosesser i levende organismer og er kjent fra morild, sankthansorm, lysende fisk m.m.
• Kjemoluminescens skyldes kjemiske prosesser.
• Krystalloluminescens opptrer ved krystalldannelse.
• Spaltningsluminescens når krystallinske stoffer deles.
• Triboluminescens ved gnidning (kan iakttas når to sukkerbiter gnis mot hverandre).
• Sonoluminescens ved påvirkning av lydbølger.
• Elektroluminescens, som utnyttes i lyspaneler, oppstår i dielektrika og halvledere under påvirkning av et elektrisk felt.

• luminescensmaterialer