luminescens

Fotoluminescens oppstår ved bestråling med synlig lys. Til dels brukes betegnelsen også om luminescens som oppstår på grunn av ultrafiolett og infrarød stråling. Man skiller mellom to former for fotoluminescens: fluorescens og fosforescens. Ved fluorescens skjer lysutsendelsen spontant som følge av den ytre påvirkningen, og lyset opphører straks påvirkningen blir borte. Ved fosforescens vedvarer lysutsendelsen kortere eller lengre tid (mer enn 10^–6 s) etter at årsaken til lysutsendelsen er fjernet.

Bioluminescens skyldes biologiske prosesser i levende organismer og er kjent fra blant annet morild, sankthansorm og lysende fisk.

Kjemiluminescens skyldes kjemiske prosesser, for eksempel det blå lyset som sendes ut når hvitt fosfor reagerer med luft. Begrepet brukes vanligvis om lyset som emitteres fra fagocytter og andre spesialiserte pattedyrceller under visse betingelser, samt til lys som emitteres i cellefrie eksperimentelle oppsett. Kjemiluminescens hos fagocytter er forbundet med «respiratorisk burst» som opptrer for eksempel i nøytrofile granulocytter under fagocytose.

• Katodoluminescens (elektronoluminescens) oppstår når et stoff treffes av elektroner, katodestråler, og er blant annet opphav til lys fra skjermen på katodestrålerør, fjernsynsapparater.
• Termoluminescens skyldes oppvarming, men stoffet begynner å lyse ved lavere temperaturer, og med en karakteristisk farge som forandres lite om temperaturen økes.
• Boroluminescens er en form for fotoluminescens som bare opptrer ved avkjøling til lav temperatur.
• Radio- og røntgenluminescens oppstår på grunn av radioaktiv stråling og røntgenstråling.
• Krystalloluminescens opptrer ved krystalldannelse.
• Spaltningsluminescens når krystallinske stoffer deles.
• Triboluminescens ved gnidning (kan iakttas når to sukkerbiter gnis mot hverandre).
• Sonoluminescens ved påvirkning av lydbølger.
• Elektroluminescens, som utnyttes i lyspaneler, oppstår i dielektrika og halvledere under påvirkning av et elektrisk felt.