karbonater

Karbonation

av Bjørn Pedersen. Gjengitt med tillatelse

Karbonater er salter av karbonsyre hvor begge hydrogenatomene i karbonsyre er erstattet med kationer. Alkalimetallenes karbonater, unntatt litiumkarbonat, løses lett i vann.

Faktaboks

Uttale: karbonˈater

Karbonationet, CO₃^2- er plant og isolelektronisk med nitrationet

I naturen forekommer store mengder kalsiumkarbonat, CaCO₃ i form av mineralene kalsitt og aragonitt. De danner bergartene kalkstein, marmor og kritt. Andre mineraler som er karbonater kan nevnes magnesitt, sideritt, rhodokrositt og smithsonitt. Karbonatene soda og pottaske fremstilles industrielt.

Kjemiske egenskaper

Vannløsninger av karbonater reagerer tydelig basisk (pH = ca. 10) på grunn av reaksjonen

CO₃²^–(aq) + H₂O(l) → HCO₃^–(aq) + OH^–(aq)

Karbonater løses i syrer og gir karbondioksidgass:

CO₃^2–(aq) + 2H₃O⁺(aq) → 3H₂O(l) + CO₂(g)

Bobles karbondioksidgass inn i karbonatløsninger dannes hydrogenkarbonater:

CO₃²^–(aq) + H₂O(l) + CO₂(g) → 2HCO₃^–(aq)

Alkalimetallenes karbonater kan oppvarmes til smeltning uten nevneverdig spaltning. De øvrige karbonater spaltes ved høy temperatur i metalloksid og karbondioksid, f.eks.

CaCO₃(s) → CaO(s) + CO₂(g)

ESTERE AV KARBONSYRE

Også estere av karbonsyren kalles karbonater.

De normale estere har den generelle formel OC(OR)₂, hvor R er en alkyl- eller arylrest, for eksempel dietylkarbonat, OC(OC₂H₅)₂, og difenylkarbonat, OC(OC₆H₅)₂.

Alkylkarbonatene er væsker som brukes som løsemidler og for fremstilling av polykarbonater.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Uorganisk kjemi

Bjørn Pedersen

professor emeritus, Universitetet i Oslo