Karbonater, er salter av karbonsyre hvor begge hydrogenatomene i karbonsyre er erstattet med kationer. Alkalimetallenes karbonater, unntatt litiumkarbonat, løses lett i vann.

I naturen forekommer store mengder kalsiumkarbonat, CaCO3 i form av mineralene kalsitt og aragonitt, og danner bergartene kalkstein, marmor og kritt. Andre mineraler som er karbonater kan nevnes magnesitt, siderittrhodokrositt og smithsonitt. Karbonatene soda og pottaske fremstilles industrielt.

Vannløsninger av karbonater reagerer tydelig basisk (pH = ca. 10) pga. reaksjonen

CO32 (aq) + H2O(l) → HCO3 (aq) + OH(aq)

I syrer løser karbonater og gir karbondioksidgass:

CO32–(aq) + 2H3O+(aq) →  3H2O(l) + CO2(g)

Bobles karbondioksidgass inn i karbonatløsninger dannes hydrogenkarbonater:

CO32(aq) + H2O(l) + CO2(g) → 2HCO3(aq)

Alkalimetallenes karbonater kan oppvarmes til smeltning uten nevneverdig spaltning. De øvrige karbonater spaltes ved høy temperatur i metalloksid og karbondioksid, f.eks.

CaCO3 (s) → CaO(s) + CO2(g)

Også estere av karbonsyren kalles karbonater. De normale estere har den generelle formel OC(OR)2, hvor R er en alkyl- eller arylrest, f.eks. dietylkarbonat, OC(OC2H5)2, og difenylkarbonat, OC(OC6H5)2. Alkylkarbonatene er væsker som brukes som løsemidler og for fremstilling av polykarbonater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.