Karbonater er salter av karbonsyre hvor begge hydrogenatomene i karbonsyre er erstattet med kationer. Alkalimetallenes karbonater, unntatt litiumkarbonat, løses lett i vann.

Karbonationet, CO32- er plant og isolelektronisk med nitrationet

I naturen forekommer store mengder kalsiumkarbonat, CaCO3 i form av mineralene kalsitt og aragonitt. De danner bergartene kalkstein, marmor og kritt. Andre mineraler som er karbonater kan nevnes magnesitt, sideritt, rhodokrositt og smithsonitt. Karbonatene soda og pottaske fremstilles industrielt.

Vannløsninger av karbonater reagerer tydelig basisk (pH = ca. 10) på grunn av reaksjonen

CO32–(aq) + H2O(l) → HCO3–(aq) + OH–(aq)

Karbonater løses i syrer og gir karbondioksidgass:

CO32–(aq) + 2H3O+(aq) →  3H2O(l) + CO2(g)

Bobles karbondioksidgass inn i karbonatløsninger dannes hydrogenkarbonater:

CO32–(aq) + H2O(l) + CO2(g) → 2HCO3–(aq)

Alkalimetallenes karbonater kan oppvarmes til smeltning uten nevneverdig spaltning. De øvrige karbonater spaltes ved høy temperatur i metalloksid og karbondioksid, f.eks.

CaCO3(s) → CaO(s) + CO2(g)

Også estere av karbonsyren kalles karbonater. De normale estere har den generelle formel OC(OR)2, hvor R er en alkyl- eller arylrest, for eksempel dietylkarbonat, OC(OC2H5)2, og difenylkarbonat, OC(OC6H5)2. Alkylkarbonatene er væsker som brukes som løsemidler og for fremstilling av polykarbonater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.