biotitt

Artikkelstart

Biotitt er en fellesbetegnelse for de mørke mineralene innenfor glimmergruppen, med den generelle kjemiske formel K(Mg, Fe, Al)₃Si₃O₁₀(OH,F)₂.

Faktaboks

Uttale: biotˈitt
Etymologi: oppkalt etter den franske fysikeren Jean-Baptiste Biot

De mørke glimmermineralene består i hovedsak av en fast løsningsserie mellom det jernrike endeleddet annitt (svart) og det magnesiumrike endeleddet flogopitt (brun farge). Et annet aluminiumsrikt endeledd er siderofyllitt.

Biotitt er et sjiktsilikat hvor jern (Fe), magnesium (Mg), aluminium (Al), silisium (Si), oksygen (O) og hydrogen (H) danner sjikt som er svakt bundet sammen ved hjelp av kaliumioner (K). Dette medfører at mineralet kan deles i tynne flak som er bøyelige og fleksible.

Ved forvitring av små biotittkorn blir fargen gyllen, og mineralet blir av ukyndige av og til forvekslet med gull, derav betegnelse «kråkegull» eller engelsk fool's gold.

Forekomster

Biotitt er et vanlig mineral i mange metamorfe bergarter som glimmerskifer og magmatiske bergarter som granitt og trondhjemitt. En regner med at 7 prosent av jordskorpa består av biotitt. Noen av de største kjente biotittkrystallene er fra pegmatitter i Iveland, Aust-Agder, med en størrelse på opptil 7 m².

Navnet

Biotitt ble navngitt av Johann Friedrich Ludwig Hausmann i 1847 til ære for den franske fysikeren Jean-Baptiste Biot som forsket på de optiske egenskapene til glimmermineraler.