Koloni av mellomskarv
Koloni av mellomskarv på Rauna utenfor Lista. I bakgrunnen sees to gråmåker. Her legger fuglene reirene rett på bakken, og fuglen med rød ring er ringmerket som unge i Danmark, hvor reiret var oppe i et tre. Farsund 24. mai 2008
Koloni av mellomskarv

Mellomskarv er en underart av fuglearten storskarv, og en av to underarter som hekker i Norge. Den andre er atlantisk storskarv.

Faktaboks

Også kjent som
latin Phalacrocorax carbo sinensis, engelsk Eurasian cormorant
Vitenskapelig navn
Phalacrocorax carbo subsp. sinensis
Beskrevet av
(Blumenbach, 1798)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet

Mellomskarven oppholder seg både i saltvann og i ferskvann, mens den atlantiske storskarven er primært tilknyttet saltvann, spesielt i hekketiden.

Skarver sees ofte mens de hviler med hengende vinger, en adferd fuglene har for å tørke fjærene.

Beskrivelse

Voksen mellomskarv
Voksen mellomskarv i hekkedrakt har en del mer hvite fjær i hode og hals enn tilsvarende drakt hos atlantisk storskarv. Mandal februar 2010
Voksen mellomskarv

Mellomskarven er en forholdsvis stor fugl som normalt veier mellom 1,4 og 3,4 kilogram. Hunnen veier vanligvis rundt 400 gram mindre enn hannen. Voksne mellomskarver er svarte med blå metallglans, mens ungfugler er lysebrune, enkelte med lys buk. Skarver har lang hals, og nebbet er kraftig med en krok på tuppen av overnebbet. Bena er svarte eller mørkebrune, med svømmehud mellom de fire tærne. Voksne mellomskarver har mye hvite fjær i det svarte hodet og på halsen i paringstiden, og generelt har mellomskarven mer hvitt enn den atlantiske storskarven.

Mellomskarven er svært lik den atlantiske storskarven, og den må studeres på nært hold for å kunne skilles sikkert fra denne. Forskjellen er først og fremst i vinkelen på den gule vokshuden rundt nebbet, som er omtrent 85 grader hos mellomskarv og 58 grader hos atlantisk storskarv. I gjennomsnitt er mellomskarver omtrent 200 gram lettere enn atlantiske storskarver.

Forplantning og alder

Ung mellomskarv
Unge mellomskarver kan fa forholdsvis lys brunfarge og lyst bryst og hals. Dette en ungfugl, som er ringmerket som unge i en koloni på svensk side av Bottenviken. Mandal februar 2010.
Ung mellomskarv

Mellomskarver hekker i kolonier. I enkelte deler av hekkeutbredelsen er kolonier i trær vanlig, men i Norge forekommer dette kun på Øra ved Fredrikstad. Koloniene legges ofte på lavere skjær og mindre øyer, sjeldent på fastlandet. Antall par i hver koloni kan variere fra noen få til flere hundre, og Norges største koloni på Øra hadde omtrent 1000 par i 2015. Kolonien har vært stabil rundt denne størrelsen siden 2004.

Mellomskarvene har normalt to til seks egg i reirene. Det ble etablert en koloni på Rauna ved Lista i 2002. Gjennomsnittlig antall egg her er 3,5, og det blir årlig produsert omtrent to unger i hvert reir. Normalt legges eggene fra midten av april og utover, og de fleste ungene kan fly i midten av juli. Rugetiden er cirka 30 døgn, og ungene kan fly etter omtrent 35 dager i reiret. Det er med andre ord stor variasjon i dato for egglegging i en skarvekoloni.

Mellomskarvene hekker normalt første gang ved to til fire års alder. Den eldste kjente mellomskarven var en fugl som ble avlest levende i Danmark 27 år gammel. Dødeligheten er høy de første årene, og studier indikerer at omtrent 30 prosent av ungene overlever sine første tre år. Ved voksen alder overlever mer enn 85 prosent av fuglene hvert år.

Næring

Mellomskarv med rødspette
Mellomskarven er allsidig i næringsveien, og tar det av fisk som er lettest tilgjengelig. I brakkvannsmiljø er flyndrer som rødspette et vanlig bytte. Mandal mars 2007
Mellomskarv med rødspette

Mellomskarvene spiser primært fisk de fanger ved dykking. De tar mest levende fisk de fanger selv, men kan også spise død fisk, samt stjele fra andre skarver. Undersøkelser tyder på at skarvene i liten grad selekterer enkelte fiskearter, men spiser det som er tilgjengelig. I marint og brakkvannsmiljø spiser mellomskarven ulike flyndrer, leppefisk, torskefisk og ulkefisk, mens den i ferskvann tar det som er tilgjengelig i ulike områder. Sik, lagesild, abbor, harr, ørret og mort finnes ofte i næringsundersøkelser i ferskvann, og ål fanges i alle vannmiljøer.

Utbredelse og vandringer

Mellomskarven er som hekkefugl utbredt i det kontinentale Europa, inkludert De britiske øyer, og østover til India og Kina. Det har vært en betydelig ekspansjon vestover og nordover etter andre verdenskrig, og det første hekkefunnet i Norge var på Øra i 1997. I 2002 hekket mellomskarven første gang på Rauna i Agder, og i 2020 hekket mellomskarven nord til og med Vestland fylke.

Mellomskarven er en partiell trekkfugl i hele utbredelsesområdet, og fuglene som hekker i Norge er stort sett funnet i sørøstlig retning sør til og med Nordvest-Afrika. Spesielt mange blir funnet i Tyskland, Nederland og Frankrike, og færre i Spania og på De britiske øyer. I norske hekkekolonier er det funnet flere mellomskarver som er merket som unger i Danmark, noe som dokumenterer hvor våre hekkefugler er vandret inn fra.

Bestandsutvikling

I 2020 hekket det rundt 2500 par mellomskarver i Norge, og de to største koloniene er omtrent 1000 par på Øra og 250 par på Rauna ved Lista. Kolonien på Rauna ble etablert i 2002, og passerte 200 par allerede i 2008. Etter dette har kolonien fluktuert mellom 200 og 300 par, som trolig er bæreevnen til nærområdet for kolonien for denne arten. Mellomskarven har etablert seg i flere mindre kolonier langs Sørlandskysten de senere årene, og den er i en ekspansjonsfase nordover langs Vestlandet.

I Danmark hekket det i perioden 1995–2006 rundt 40 000 par mellomskarver, men bestanden har gått en del tilbake og stabilisert seg rundt 30 000 par (2018). I Sverige hekket det omtrent 40 000 par mellomskarver i 2012, og Finland hadde 25 760 par i 2020. I disse landene meldes det om en stabil eller nedadgående bestand av mellomskarv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Oddgeir (red.) 2018. Storskarven i Innlandet. Rapport fra seminar 10.–11. oktober 2018. NINA Rapport 1562. Norsk institutt for naturforskning
  • Fonteneau, Frédéric; Paillisson, Jean-Marc; Marion, Loïc (2009). Relationships between bird morphology and prey selection in two sympatric Great Cormorant Phalacrocorax carbo subspecies during winter. Ibis, Wiley, 2009, 151 (2), sidene 286–298

Faktaboks

mellomskarv
Phalacrocorax carbo subsp. sinensis
Artsdatabanken-ID
3937
GBIF-ID
4408474

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg