økologisk tilstand

Vurderingssystemer for økologisk tilstand benyttes av myndighetene for å fastsette miljømål, iverksette miljøforbedrende tiltak som restaurering eller avbøtende tiltak, og overvåke utviklingen over tid.

Hovedmålet med den norske handlingsplanen for naturmangfold er at økosystemene skal ha god tilstand for å kunne bevare biologisk mangfold og levere økosystemtjenester. En sentral del av økosystemtilnærmingen i norsk miljøpolitikk er å klassifisere økologiske tilstanden for all norsk natur, og således bidra til å nå nasjonale og globale mål om bevaring av naturmangfold.

For vassdrag og kystvann er det juridisk forpliktelser gjennom EUs vanndirektiv knyttet til systemet for klassifisering av økologisk tilstand eller potensial. Et sett av biologiske og abiotiske indikatorer som er sensitive mot vesentlige påvirkninger i vannforekomster, som er målet på den økologiske tilstanden.

Grensen mellom god og moderat økologisk tilstand har fått mest fokus, da den regnes som en grense på bærekraftig bruk av vannressurser. Denne klassegrensen er også gjenstand for såkalt interkalibrering, der landene må sikre sammenlignbar vurdering av overvåking av økologisk tilstanden i vannforekomster. Egne prinsipper gjelder for klassifisering av de økologiske forholdene i menneskeskapte vannforekomster. For slike sterkt modifiserte vannforekomster vurderes det økologiske potensialet, der bruk av avbøtende tiltak er sentralt.

Økologisk tilstand for omlag 30 000 vannforekomster er vurdert med varierende datagrunnlag i Norge, basert på egne veiledere utarbeidet av offentlige myndigheter.

I Naturmangfoldloven finnes egne bestemmelser knyttet til økologisk tilstand. En egen kvalitetsnorm for laks ble vedtatt under Naturmangfoldloven i 2013. Kvalitetsnormen er en standard som alle laksebestander bør nå. Villaks er den første arten som har et eget klassifiseringssystem med tilhørende effekt-indikatorer som mål på menneskeskapte påvirkninger.

I 2017 ferdigstilte et ekspertråd forslag til fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Rådet besto av personlig oppnevnte forskere med særskilt kompetanse om tilstand og utvikling i norske økosystemer. De identifisert sju sentrale egenskaper som karakteriserer økosystemer i god økologisk tilstand. Bedre utnyttelse av fjernmålte data fra satellitt (bl.a. Copernicus) og fly (LIDAR eller omløpsfotografering) fremheves som egnede grunnlagsdata for å videreutvikle fagsystemene framover.

• avbøtende tiltak
• bioindikator
• konvensjonen om vern av biologisk mangfold
• naturmangfoldloven
• natur- og miljøvern

• Naturindeks for Norge – Naturindeks.no
• Økologisk tilstand for vannforekomster i Europa – European environment agency

• Direktoratsgruppa for vannforskriften (2018). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2018
• Nybø, S. med flere (2017). Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand – forslag fra et ekspertråd. Rapport fra ekspertrådet for økologisk tilstand. Rapport til KLD, juni 2017.
• Stortingsmelding nr 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold.
• Vitenskapsrådet for lakseforvaltning (2018). Status for norske laksebestander i 2018. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11